Vuludalsbua (1)
Vuludalsbua ligger fint til på nordsida av Vulua. Den første bua ble satt opp av Sollia fjellstyre i 1978. Den var veldig liten, men det står i hytteboka at det en gang var 20 personer inne i bua samtidig. Da må det ha vært trangt! Særlig vakker var bygningen heller ikke. Da Tom Moen skulle beskrive bua for første gang, mente han at bua ligna mest på en utedass. Den nya bua som ble laftet opp i 1995 som erstatning for den gamle, er av en helt annen kvalitet, den er både romslig og koselig.
Det er ikke så mange som er innom bua, til det ligger den kanskje litt avsides til. Det er stor sett jegere og sauesankere som bruker bua, men i hytteboka finnes det hilsninger fra noen spennende gjester; Norman Heitkøtter som ble kalt "Rondanes far" har overnattet her og Sonja og Edvard Barth skriver mye i hytteboka på begynnelsen av 80-tallet.
Edvard Barth (1913-1996) og Sonja Barth (1923-2016) bodde åtte år i Sollia og i en mannsalder jobbet de med forskning og kartlegging av kulturminner i Rondane.
Dette skriver de i hytteboka i Vuludalsbua i juni 1983:
I strålende sommervær har Sonja og jeg vært denne snarturen i år. Arkeologen hadde ikke tid, men kanskje det blir en fortsettelse neste sommer. Den forkullede neveren fra gravhaugen i fjor viste seg å være fra ca. 300 år f.Kr! Og kull av bjørk fra to kokegroper var i begge tilfellene fra år 0. Vi har jo fra før to daterte dyregraver fra ca. år 350 og ca. 1200 e.Kr. Med andre ord har vi nå belegg for fangstvirksomhet her inne gjennom ca. 1500 år! Og de gamle restene av furu som jeg fant i fjor 1070 m.o.h i nærheten av Rypbekken (i myr og vann) viste seg å være skog som døde for ca. 6400 år siden! Perspektivene blir etter hvert ganske imponerende i dette området. I dag har vi funnet to nye kokegroper på helt nye steder. Men vi ville ikke romstere noe i dem og ta prøver. Dette bør overlates til arkeologer. Men vi konstaterte at det var kokegroper. – En takk for hyggelig losji, og som vanlig for god assistanse av Åsmund (Wollum red.anm.) - Sonja og Edvard Barth
Det var knapt noen som var så godt kjent i fjellene våre som dem, og i likhet med Norman Heitkøtter, hadde de stor betydning for at Rondane ble Norges første nasjonalpark i 1965. I Sollia er de hedret med et minnesmerke ved Vollum og de er begge begravet på Sollia kirkegård.