Kraftige utbrudd fra vulkaner kan forstyrre klimasystemene og føre til ekstreme værendringer. Nå er det et stort vulkanutbrudd i gang på Island og vi vet ennå ikke hva slags utfall det vil få. - I artikkelen under, beskriver Lars Otto Wollum noen av konsekvensene, både lokalt og globalt, etter et enormt vulkanutbrudd på Island i 1783.

Laki-sprekkene på Island 1783

Min bestefar Ole L. Wollum (1887-1974) ga meg tallrike opplysninger han hadde fått muntlig overlevert gjennom ni slektsledd før ham på Østre Vuluvolden gård i Sollia. En viktig beretning jeg skrev ned under samtalene med ham i 1964 var at gårdsfolket i nødsårene 1773 og gjennom 1780-årene hadde restaurert og på nytt brukt fangstgravene i Vuludalen. Fallgraver for rensdyr og elg var da egentlig blitt forbudt noen år tidligere. Vuluvoldgårdene er ryddet fra 1752-53 og ligger så høyt over havet (780 m) at selv mer hardføre gamle kornsorter den gang, bare modnet unntaksvis. (De sådde bygg, havre og blandkorn, det siste en blanding av bygg og havre, mens det var rent bygg som ble dyrket i fjellbygdene, som Sollia). Krøtter, samt fangst, jakt og fiske var derfor avgjørende for å sikre livsgrunnlag og fast bosetting. Senere har jeg i norske, danske og svenske arkiver og i forskerrapporter kommet over stoff som gjør ny bruk av fangstanleggene sannsynlig. For det han fortalte om matmangel stemmer helt overens med underlige værfenomener og vulkanutbrudd som inntraff den gang og som med sikkerhet til sist ga svartår og hungersnød i Norge og mange land på den nordlige halvkule. Forskningsprosjekter synes å bekrefte uvanlig varme havstrømmer i verdenshavene (El Niño, som i 2023?) samtidig med sterke luftstrømmer disse årene i de øvre luftlag, samt at dette hendte under det fatale vulkanutbruddet i Laki-sprekkene på Island den 8. juni 1783. Da åpnet seg 130 kratre samtidig, i en enorm sprekk i jordskorpen som strakk seg over 25 kilometer, altså ti ganger så lang som i desember 2023. Og skadekonsekvensene var farligere og mye mer omfattende enn i 2023 - får vi tro! I hele åtte måneder pågikk Laki-utbruddene på Island - med intens voldsomhet. Forskerne sier dette kan ha vært det nest største lavautbruddet på Jorden de siste 2000 år. Giftig nedfall fra Laki-sprekkene, hydrogenfluorid (flussyre) og svovelsyreareosoler, ødela eller svekket gode jordbruksområder i Europa. Aske bleket sollyset i månedsvis og ga skadelig nedkjøling. Resultatet ble svartår for korn og viktige vekster flere sesonger på rad. Som igjen skapte hungersnød og mangelsykdommer som tok uvanlig mange liv, både mennesker og husdyr. Vinteren 1784 ble samtidens aller kaldeste i Norge og øvrige Europa. Misnøye og sult gjennom disse dystre nødsårene i Europa skal ha gitt støtet til den franske revolusjon i 1789. Og kanskje utløste vulkanutbruddene på Island kombinert med sjeldne værfenomener, det intense styrtregnet uten avbrudd i tre døgn som skapte skredflommen Stor-Ofsen denne julisommeren 1789, den alvorligste skadeflom og skredulykke som har rammet Sørøst-Norge i det forrige tusenåret.

 Lars Otto Wollum 2023

PS. Dr. philos Ingar Mørkved Gundersen, postdoktor ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved UiO har i dag sendt meg en kommentar til denne kunnskapen jeg har skrevet ned etter min bestefar, om at han nå deltar i et større forskningsprosjekt om «hvordan mennesker og samfunn håndterte radikale klimaendringer under den lille istiden, hvor 1780-årene er blant disse klimaekstremene».