Vinterpause
Nå er vinteren kommet til Grøtdalen, men i høst kom både den gamle stallen og utedoen tilbake på tunet.
Den nyrestaurerte stallen har fått ny grunnmur og nytt tak.
Utedoen fra 1842 har fått nytt liv etter et opphold i Alvdal.
Utstyr og redskap er pakket ned for sesongen, men neste år blir det aktivitet i Grøtdalen igjen.
Da skal den siste bygningen, som er fjøset, også settes i stand.
Det er trist å se at så mange bygninger forfaller i Bygde-Norge, men vi må nok innse at vi ikke kan ta vare på alt det gamle. Heldigvis fins det entusiaster som ser verdien i å ta vare på noe av det arbeidet som forfedrene våre la ned. Ekstra artig er det at et så spesielt sted som Grøtdalen vil leve videre.
Mannen på trappa
Det var på den tida det fremdeles fantes skreppkarer som gikk fra gard til gard og solgte varer. Varebeholdningen bar de på ryggen og i skreppa hadde de knapper, nåler, sleiver, visper og annet husgeråd. Skreppekarene for vidt og bredt og var velkomne både fordi de hadde med seg nødvendige varer, men like mye fordi de hadde med seg nyheter og fortellinger fra andre daler og bygder.
Det må ha vært på begynnelsen av 1900-tallet at noen kom gående sørfra til Grøtdalen. Plassen hadde stått ubebodd i mange år, men stien forbi Grøtdalen var fremdeles i bruk både fordi det var ei bru over elva der og en ferdselsvei som gikk videre over Storgryta til Atnbrua.
Det var tidlig på våren og ennå litt snø på bakken, så de som kom gående stussa da de så det satt en kar på trappa i Grøtdalen. De hadde ikke sett fotspor etter folk som hadde gått foran dem, men de tenkte da at han hadde kommet nordfra. – Da de gikk bort til karen for å spørre, svarte han ikke. Han satt bare med hendene i fanget og ei skreppe på ryggen. Så så de at det kravlet fluer i øynene hans og at han var stein dau.
Det ble senere gjettet på at han hadde vært død siden høsten før. Kanskje han trodde det bodde folk han kunne handle med i Grøtdalen og ble overrasket av snøen? Kanskje han sovnet på trappa og frøs i hjel? Det ble snakket og spurt på kirkebakken både i nord og sør, men det ble aldri kjent hvem mannen var eller hvor han kom fra.
Kilde: Jo Øvergaard
