To originaler i Rønningen (1 av 3)

På Atnbrua bodde det i forrige århundre to tvillingbrødre som med rette kunne kalles originaler. De var såpass spesielle at det ble skrevet om dem i Magasinet For Alle i 1959. Det er Leif Trønnes som har sendt inn reportasjen som vi publiserer første del av her. - Journalisten har brukt en del ord og uttrykk som ikke er i bruk lenger, så av hensyn til yngre lesere har vi lagt inn en liten ordliste til slutt.
Ho Oline er fuselfri, ho
På en liten plass som heter Rønningen i nord for Atnasjøen har to snodige fjellkragger, 'n Johan og 'n Dikart, ervervet seg et visst ry som bygdeoriginaler.

Den førstnevnte døde dessverre forrige året, men i bortimot et par mannsaldrer har de to gamle ungkarene, tvillinger og gode busser, stullet aleine der i Rønningen, kokt og vasket, sydd og stelt fjøs, drevet litt i skogen og mye på fiske, klunket på fela og latt hver dag ha nok i sin plage på gammal gjerd, som de lærte av far sin som var omgangsskredder og spelemann av profesjon. Begge var de velskåret for tungebåndet på et så underlig og tvistet vis, at det stadig fløt merkelige ordtak eller trillet underfundig vitseperler fra deres skjeggete munner ofte ufrivillig, idet de var svære til å vrenge og snu sin tale og misforstå saker og ting på en pussig måte.
For noen år sia fikk bygda en ny sokneprest som er nidkjær hallesbymann. Denne presten (han er flyttet nå) brukte å gå fra gard til gard for å riste solliværingene ut av syndesøvnen og han kom da også til Rønningen en dag og ble vel mottatt av 'n Johan og 'n Dikart. Da de hadde sittet en stund og pratet om været, og presten begynte å belage seg på å tale et Pauli ord til de gamle synderne, så reiste han Johan seg og gikk bort i skapet sitt, fant fram en buttel og ville skjenke presten en dram. - Det bør her innskytes, at Rønningstvillingene førte hvert sitt matstell, enda de bodde sammen.

Men presten som var fanatisk avholdsmann, ble straks meget stiv og veivet fra seg med begge hender i indignasjon. Nei langt ifra, han skulle nok ikke ha noe slikt! Men kunne han få et glass vann, så — han Johan stabbet betuttet bort til vassåen etter vann til presten og satte seg igjen.
Han Dikart som i sin troskyldighet trudde dette var bare beskjedenhet av den kirkens mann, gikk så bort i sitt skap etter sin buttel og ville gi ham en god støyt av Vinmonopolets 60 % sprit. Å, du tek nå fuill ein dram, lell, sa 'n. Da reiste presten seg i stor opphisselse. Vet dere ikke, at rusdrikk fører til fortapelse? skreik han.

Brennevin hører djevelen og helvete til! Det ble ikke mer koselig prat etter dette, og da presten var gått etter en kjølig avskjed sa'n Johan: Detta va jadden ein vassen prest. Ja, ja, sa'n Dikart. Mein je trur nå 'n meinte, atte det er brennvin å få ti helvete, gut! - Etter dette var det som de to gamlingene ikke hadde fullt så stor aversjon mot det avskydde stedet som før.
Han Johan hadde en hytte oppe på Sjølisetra, som han pleide å leie ut til byfolk om sommeren og til påsketid. Det er 4 senger i hytta, og før påske for noen år sia skrev de to unge parene som hadde tinget på hytta og spurte, om det ikke kunne la seg gjøre å få ordnet med en sengeplass til, for ei søster av en av damene ville gjerne være med. Han Johan skrev tilbake: Jo, jeg haver også en nydelig soffa til bedækning.

Alt som befinner seg innen Rønningens enemerker var såre gildt i de to einstøingenes øyne og særlig skrøt de av brønnen sin, ei kjelde som boblet opp av fjellgrunnen nord for husene. En dag var jeg nede for å smake på denne berømmelige olla. De påsto nemlig, at «ein vettugskapsmain» hadde undersøkt den og funnet vannet der flere grader kaldere enn i noen annen kjeldebrønn. Mens jeg drakk, bedyrte 'n Dikart: - Det kjøllevatne er kalere hell is om sommarn, gut, og det fins itte vittaminer og slekt svineri ti di!
Ordforklaringer:
Fusel: Bunnfall, grums som det kan være i hjemmebrent og som gir dårlig sprit.
Gjerd: Måte, skikk
Hallesbymann: Ole Hallesby var en norsk teolog og markant motstander av liberal teologi
Pauli ord: En streng, kritisk formaning
Buttel: Flaske
Bedækning: paring (om dyr)
Vettug: Klok
Olle og kjølle: vannkilde
Del 2 av "To originaler i Rønningen" ble publisert 20. februar 2025
Del 3 av "To originaler i Rønningen ble publisert 21. februar 2025