Solligarden 3 av 3
Her er siste del av artikkelen om Solligarden som sto i Nationen i 1932. Journalisten avslutter med historien om gardens vekst og fall. I dag er det bare de gamle husene som står igjen av det som en gang var en storgard, en av de største i Østerdalen.
Embret Sollia døde 1760. Nogen aar før hade han delt sine eiendommer mellem sine to barn. Sønnen Jon fikk Solligaarden og datteren Sigrid fikk Storbækmoen, en stor verdifull gaard som nu eies av grosserer Arthur Mathiesen, Fredrikstad. Jon Sollia var en driftig mann og en verdig arvtager til det store bruk. Han blev meget rik og la grunnen til sin og familiens velstand. Han var 2. gang gift med Kari Semingdatter fra Storelvdal. Deres sønn Embret Jonsen Sollia var gift med Marit Svestad, og deres sønn igjen, Jon Embretsen Sollia, døde ugift 1867, Han var det siste skudd av den slekt som i like linje hadde sittet paa gaarden siden Embret Sollias dager, Solligaardens første opsitter.
Man forstod fra først av ikke Solligaardens verdi. Men senere da tømmerprisene gikk op, steg skoggaarden i pris efter en uhørt maalestokk. Den var da en av Østerdalens største skogeiendommer. I den store opgangsperiode var Jon Embretsen Sollia bruker av gaarden til han 1725 overdrog den til sønnen Embret Sollia. Dennes sønn igjen, Jon Sollia, var innehaver av gaarden i en vanskelig periode.
Han bortforpaktet gaarden 1857 til uthugst i 5 aar til trelasthandler Bruun i Storelvdalen for 16 000 spd. Bruun solgte retten til trelastgrosserer Gregersen. Solligaarden kom nu paa store spekulanters hender som tjente store summer paa skogeierens bekostning. Efter 5 aars forløp solgte Jon Sollia gaarden til sine brorsønner, Audun Brænd og Nils Storbækmoen for 9000 spd., da han var syk og barnløs. Men han blev frisk igjen og gjorde handelen om. Brorsønnene anla sak mot ham og vant saken, der førtes av advokat Dunker. Saken varte til Jon Sollias død. 1870-aarene var en god tid for Solligaarden, da elendommen steg enormt i pris. Men de to brødre, Audun og Nils, tok det sørgelige skrit: aa selge familiegodset, som i henimot 200 aar hade været i slekten, til utenbygds trelastgrosserere.
1873 solgte de Solligaarden til et interessentselskap som bestod av 5 menn fra Storelvdalen for 60 000 spd. Nu begynte den villeste spekuasjon. Gaarden blev solgt til Schwartz og Backer i Drammen for 99 000 spd. Senere blev den solgt til Lars Valsnes, Aamot, og kjøbmann Finstad, Hamar, for 120 000 spd. En tid eiet Finstad gaarden alene. Av hans dødsbo blir Solligodset solgt 1897 til firmaet Arthur Mathiesen og Co. a.s for 107 500 spd. Arthur Mathiesen var meget interessert i bygdens opkomst. Han gav 5000 kroner til bro over Glaama, 5000 kroner til omlegning av vei opover Sollia og viste ellers paa mange maater sin interesse for bygden.
1908 forpaktet gaardbruker Hans Christian Borge fra Borge ved Fredrikstad Solligaarden. Hans bestefar var lensmann i Borge og eiendomsbesidder i stor stil. Baade han og hans hustru, som begge er dyktige folk, var i slekt til avdøde statsminister Kolstad. 1923 kjøpte hr. Borge Solligaarden av grosserer Arthur Mathiesen, men der fulgte kun en liten del av skogen med, ca. 1000 dekar, mens dens samlede areal var ca. 70 000 dekar. Hr. Borge er fremdeles innehaver av Solligaarden.
K. B.
Lenker til:
Første del av artikkelen om Solligarden publisert på sollia.net 28. april 2024
Andre del av artikkelen om Solligarden publisert på sollia.net 12. mai 2024
