Solligarden (2 av 3)

Her er del 2 av artikkelen om Solligarden som stod i Nationen i 1932. I første del beskrev journalisten den gamle østerdalsstua, mens han i denne delen beveger seg videre til hovedbygningen:

Ved en stor auksjon som holdtes paa Solligaarden, og som varte i hele 8 dager, blev mange verdifulle ting fra dette velstandshjem spredt for alle vinde. Adskillige av disse gjenstander finnes visstnok ennu rundt omkring paa gaardene i Sollia og i de omliggende bygder. 

Fra gamlestuen gaar vi over til den store stilfulle hovedbygning i 2. etasje med svalgang foran den ene langside som strekker sig gjennem begge etasjer. Den er bygget 1850. I 2. etasje er en stor vakker sal og mindre intime rum. I første etasje til venstre for hovedinngangen er det saakalte prestekammer, hvor bygdens prest opholdt sig naar han to ganger om aaret holdt gudstjeneste i Sollia kirke og utførte sine ministerielle forretninger.

Det var i den tid Sollia var anneks til Ringebu. Naar presten kom reisende over Ringebufjellet – den saakalte prestevei - hendte det at solliværingene møtte ham inne paa fjellet ved Løvaasen, hvor der var reist en æresport for ham. Disse to stener staar ennu, en paa hver side av veien.

Til høire for inngangen er en stor vakkert utstyrt peisestue med gamle møbler. Fra vinduene er storartet utsikt over den trange dal. I dalbunnen fosser og bruser Setningselven. Paa den annen side av elven hever sig en mektig skogklædt aas, hvor svartgrønn gran og lys bjerk kappes om aa pynte op. En strid fjellbekk styrter sig som et hvitt sølvbaand utover den stupbratte fjellside. Et imponerende skue.

Litt før 1700 hadde en fremsynt mann, foged Christian Hansen i Bærum, faatt 4 dyktige menn i Storelvdal: Tarald Olsen, Audum Embretsen, Embret Jonsen og Ole Olsen til aa dra op i Setningsdalen (Sollia) og rydde og bo. Dette lille nybygg bestod av 3 husmannsplasser som sluttet sig om hovedgaarden Solli. Disse rydningsmenn samlet all sin interesse om tømmertrafikken under Embret Jonsens ledelse, eier av Solligaarden. Denne gaard kom til aa innta en ledende stilling i bygden i aarhundreder.

Embret Jonsen var en merkelig mann. Han tok bl. a. initiativet til aa faa bygget kirke i bygden, et maleri av ham henger i Sollia kirke. Han oprettet ogsaa den første skole i bygden og bygget klokkergaard. Han var enestaaende energisk. Det heter om ham i Ringebu kirkes kaldsbok 1754. «Denne mann lærte aa lese i bok og gikk frivillig i skole med andre barn da han var 56 aar gammel» . Han foregikk saaledes det lille nybygg med et godt eksempel. De to første kirkesangere i bygden kunde ikke lese. Undervisningen foregikk muntlig. Embret Sollia gav bibliotek til bygden. Dette blev dessverre solgt ved auksjon 1761. I det nuværende bibliotek i Sollia finnes en betraktningsbok av presten Chr. P. Hersløv, som utkom i Danmark 1686. Denne bok har tilhørt Embret Sollia. Den er nu den eldste bok som eksisterer i bygden. E. Sollia var meget religiøs, han forbød brennevinshandel støttet av øvrigheten. Han var en praktisk mann. Han drev vidstrakt trelastforretning og stod i forbindelse med innflydelsesrike menn som general Tritzchler, etatsraad Tønsberg o. fl. stormenn som var knyttet til trelastgrosserersocieteten i Christiania.

Tradisjonen forteller at den fra J. B. Bull kjente Tater-Kristen kom til Solligaarden og festet sig som tjenestegutt hos Embret Sollia, Her blev han gift med Kari Kirkestuen og bygget hus paa Bretningen. Men da han drev som røver omkring i bygdene, skal Embret Sollia og nogen av bygdens folk ha brent stuen hans som stod ved en bekk, som ennu kalles Taterbekken, efterat et formelig slag var utkjempet mellem dem og taterne.

Den siste delen av artikkelen vil bli publisert senere.