Sollias takvinkler
Vi er inne i en årstid med sjeldne lyn og tordenbrak. Men med vekslende snø- og mildvær med snøsmelting, er tette tak noe å glede seg over i vintermørket. Ingen ting er så tett som et tak mot tøvær og tåke og tordenbrak, skrev André Bjerke i "André Bjerke’s ABC" fra 1959. Han har så rett. Østerdalens forfatter, Nicolai Ramm Østgaard har mange gode skildringer av natur- og værforhold i boka "En Fjeldbygd" fra 1852, f.eks. av striregnet som gjerne fulgte sommerens mest dramatiske værfenomen [ .. et lyn slo ned] og efterfulgtes af et knittrende tordenbrag.
Takets form har vært preget av skiftende moter og stilretninger. Lokale klimaforhold, tilgang på tekkemateriale og behovet for å bruke loftsetasjen har også vært av betydning for formen byggmesteren har gitt taket. I Sollia har alle de vanligste typene skrådde tak.
Saltaket
Saltaket har to flater og har vært den mest utbredte takformen i Norge gjennom alle tider. Det er ikke rart at mange oppfatter at et tak med skrå flater er det mest naturlige, og at flate tak nærmest er naturstridige. Egentlig er det bare vinkelen på taket som varierer og den avhenger i stor grad av tekkematerialet.
Fjordungsrøst på gamle tømmerhus
Tradisjonelt har hellingen på taket vært lav, ca. 25 grader, noe som er tilpasset bruk av torv. Lav helling hindrer at torva siger på nevra ned mot moldvarden. Takvinkelen på ca. 25 grader kalles også fjordungsrøst, det vil si at høyden fra raftet og opp til mønet, mønsåsen på gamle hus, er en firedel av husbredden. På Vestlandet har takvinkelen tradisjonelt vært noe brattere, ca. 30 grader, kalt treungsrøst.
Pulttaket
Det enkleste taket har bare én skråflate. Oftest er denne takformen brukt på uthus f.eks. grisehus, utedoer, vedskåler og gapahuker, men f.eks. tilbygg med bad har mange ganger fått pulttak - det et greit og godt tak.
Bjørn Brænd 2024