Snart elgjaktstart
Elgjakta starter i år mandag 25. september. Innen Sollia viltstellområde er det delt ut fellingstillatelser for 100 elger med stort og smått. Elgen er en viktig ressurs for både grunneiere og jegere.
Kulturarv
Østerdalen er kjent som den store elgdalen, og spøkefulle tunger har med et understrøk av alvor foreslått et navneskifte til Stor-Elgdalen for den langstrakte midtdals-kommunen der Sollia utgjør nørdste delen. Den blanke storelgen som nå står i veikanten og vekker trøtte sjåfører, er kanskje en markering av nettopp elgen som stor ressurs og mektig naturopplevelse. Elgen har fulgt oss lenge, tusen år gamle dyregraver vitner om det. Jakta gir opplevelser knyttet til elg og skog og er en viktig del av vår kulturarv.
Forvaltning av en naturressurs
Det er krevende å finne en bestandsstørrelse som balanserer godt med beitegrunnlaget. Under den sterke veksten i elgbestanden fra 1970-åra og fram til årtusenskiftet, ble beitene overbeitet og størrelsen på dyra ble gradvis mindre. Da oppsto det også store beiteskader på bestander av ungfuru.
For å øke kunnskapen om elgen, bidrar jegerne med å samle inn prøver, i år med underkjever av alle dyr og livmor og eggstokker av alle hunndyr. Lengden av kjeven gir opplysninger om vekst og størrelse i ulike aldersgrupper. Tennene har årringer som viser alder. Livmor og eggstokker gir data for tidlig drektighet, brunst og eventuell tidlig fosterutvikling. Reproduksjoskunnskap er viktig for den langsiktige forvaltningen.
Elgen
Elgen er vårt største vilt. Den holder seg gjerne i familiegrupper med en voksen kolle, årskalv og fjordyr. Elgoksen holder seg mest for seg selv, men i brunsttiden om høsten slår den seg sammen med kollene for en stund. Familiegruppene er ofte stedegne og holder seg innenfor begrensede områder. Jegerne kjenner ofte «sine» koller og sparer dem i påvente av paringsvillige okser.
Geviret er oksens statussymbol, og størrelsen på geviret har stor betydning for hvor mange koller den får bedekke under brunsten. Kollene foretrekker som regel de største oksene, med de mest imponerende gevirene. Det første geviret vokser ut i oksens andre leveår og har gjerne få tagger på hver side – karakteristisk form er sykkelstyre. Vanligvis øker antall tagger for hvert år til oksene er 10-12 år gamle. Toåringene er ofte «kløftbringer». Men antall tagger forteller ikke hvor mange år oksen er.
God og sunn mat
Viltkjøtt er vist å inneholde alle de viktige næringsstoffene som rødt kjøtt har, samtidig som det har en sunnere sammensetning av fettstoffer (UiO).
Bjørn Brænd 2023
