Skulle Setningssjøen senkes? (forts.)
Her kan du lese den siste delen av artikkelen til fiskeriassistent Ludvig Monsen. Han skulle egentlig bare undersøke næringsforholdene i Setningssjøen, men må ha vært en nidkjær byråkrat for han fulgte opp saken til siste slutt. Hans overordnede, fiskeriinspektøren og landbruksdepartementet, ga tillatelse til regulering av sjøen, men da det ble snakk om penger, tok saken en annen vending, og mellom linjene i artikkelen Monsen skrev i "Østlændingen", forstår vi at fiskeriassistenten er rimelig fornøyd med sin egen rolle i saken.
Fra Sollia - Blir Setningsjøen senket?
Erklæring:
Ved nærvær i Sollia i slutningen av september 1924 bragte jeg erfaring at en påtenkt senkning av Setningsjøen (ca.1/2 meter) var under forberedelse. De to eiendommer, som det her er tale om, ligger ved sjøens nordre ende og kan vel andra til omtrent 25 mål tilsammen. Ved min undersøkelse av fiskens næringsforhold i sjøen, som jeg var anmodet om å foreta, fant jeg at disse var meget minimale. Og dette hadde da også tilfølge at fisken jevntover var liten av vekst, et forhold som fiskerne deroppe gjerne ønsket bedret, hvis det lot seg gjøre.
Når det har vært slik under almindelige forhold hittil, er jeg bange for at en senkning av vannstanden yderligere vil redusere produksjonen av fiskens næringsmidler, idet det store grunnere areal vil bli omtrent tørlagt en lengere tid av sommeren og således hindre eller endog tilintetgjøre det lavere dyrelivs formerelse. At dette vil skade fisket og i høi grad forminske dets avkastning er utvilsomt. Tiltross for de nuværende mindre gunstige næringsforhold har allikevel utbyttet av fisket ikke stillet sig så værst for enkelte av dem som til stadighet driver fiske. De har iallfall ikke hatt grunn til å være misfornøiet med det.
Da de deroppe ikke kan avle hverken korn eller poteter på grunn av sommerens korte varighet, har fisket vært en biinntekt som har hatt adskillig betydning for deres økonomi. Og er det så, da skulde det synes både rimelig og rettferdig at man heller søkte å forbedre fisket enn å ville gå til en forringelse av det ved å senke vannstanden.
Den fordel som de to grunneiere har tenkt å opnå for sine jordstykker ved senkning av Setningsjøen kan ikke skjønnes å ville bevirke noen nevneverdig bedring i deres avkastning - iallfall vil den efter min mening ikke kunne opveie den skade det vil ha på fisket. Der foreligger da heller ikke noen kalkyle herover fra ansøkerne som kan begunstige en sådan foranstaltning, hvilket jeg finner meget betegnende.
Andragendet om senkning av sjøen bør derfor heller ikke anbefales innvilget.
Hamar i desember 1924. Ludv. Monsen, fiskeriassistent.
Ble ikke reguleringen fremmet?
Forleden dag forespurte jeg hos fjellstyrets formann om hvordan denne sak for tiden ligger an. I sin svarskrivelse uttaler han bl.a.: «Fjellstyret vedtok en uttalelse om spørsmålet og frarådet bestemt at tillatelse til senkning blev gitt, idet vi i det vesentligste herholdt oss til den erklæring som De hadde avgitt i sakens anledning. Saken har vistnok ikke vært forelagt herredsstyret»
Videre uttaler han: «På fiskeriinspektørens anbefaling har departementet gitt tillatelse til senkning en halv meter på næmere av statens skogvesen fastsatte betingelser. Disse betingelser går bl.a. ut på at andsøkerne forplikter seg til å gi full erstatning for mulig skade av fisket i sjøen, samt også i tilfelle å opdemme sjøen til samme høide som før. Efter dette trakk den ene av ansøkerne seg tilbake, og jeg tror neppe professor Brandt vil foreta senkningen alene.
Han tenker visst å skyte vekk det skjeftegress som demmer op i den søndre ende av sjøen. Dette antar jeg ikke vil ha noen innflydelse hverken på fisket eller andre ting».
Det var jo en selvfølge at fiskerne måtte ha krav på erstatning i tilfelle reguleringen var blitt fremmet og det kom til å vise seg at den innvirket skadelig på fisket, som av meg fremholdt og hvori jeg fikk medhold av fjellstyret. At dette vilde bli resultatet har da også gledeligvis gått op for ansøkerne og har bevirket at de frafalt kravet om denne «regulering», som vistnok også for dem vilde blitt av tvilsom verd. De forpliktelser de hadde måttet gå inn på, vilde også kunne blitt en kostbar affære for dem.
Første del av artikkelen ble publisert 5. januar 2025
