Sjølisetra
Sjølisetra - et opplevelsesrikt landskap
I sommer fortsatte seterserien som forrige redaktør Hans Sollid introduserte på Sollia.net. Da begynte vi med setergrenda Sjølisetra som startet med fem setre for gardene ved Atnbrua, gardene Atnelien: Øvre (Oppi), Nedre (Uti) Amperhaugen (Haugen), Nordre Moen (Nordistua) og Søre Moen (Sy’stua/Søristua). I 1762 hadde alle gardene sin vårseter Nord-på-setra, på Sjøli’n. Senere ble det etablert tre setre i 1860-åra: Trøsetra, Rønningsetra og Nordre-Brændsetra. Vi skal etter hvert presentere setrene i tur og orden.
Du kan lese introduksjonen om Sjølisetrene på Sollia.nets arkiv:
Setergrenda - Sjølisetra - I Sollia - naturligvis
Storslått utsikt
Aftenposten introduserte begrepet «Nasjonalutsikten» som den utsikten vi har fra et åpent landskap mot Rondane fra øst. Der ligger Sjølisetrene som er verdifullt kulturlandskap skapt av seterdrift og reiseliv gjennom noen hundre år. Ja, reiselivet påvirket landskapet allerede på 1600-tallet og kanskje før. Der er fordi her startet den viktigste leden, vinter- og sommerstid, fra Atnas dalføre over via Sølndalen til Glommas dalføre.
Allerede tidlig på 1800-tallet drev vitenskapsmenn sine undersøkelser i disse traktene. Forskning pågår fortsatt. Med åpning av Rørosbanen i 1877 skjøt antall fremmede gjester fart. Deres fremste mål var opplevelser knyttet til friluftsliv og natur. Flere gårder hadde reiseliv som en viktig næring ved siden av fedrift og skogbruk. Harald Sohlberg hadde fra tid til annen kvarter på Sjølisetra. Det falt naturlig når han bodde enten på Uti eller Amperhaugen. Resultatet av hans mange solliaopphold kjenner vi som Norges nasjonalmaleri: Vinternatt i fjellene. Det er malt i mange varianter, men hovedverket fra 1914 henger i Nasjonalgalleriet.
Landbruket trenger noe attåt
Den tradisjonelle seterdriften har vært i tilbakegang i over 100 år. Nordre Brænd trengte budråtten hjemme etter hvert som pensjonatvirksomheten vokste. Det gjaldt til en viss grad også for Uti som hadde hjemmekyr med eget sommerfjøs om sommeren. Med emigrasjonsbølgen til Amerika de siste tiårene av 1800-tallet ble tilgangen på arbeidskraft til bl. a. å slå utmarkslåtter og til å ha kvinnfolkhjelp sterkt redusert. En følge ble at den gamle ordning om at slåttene i Veslegrytdalen og Storgrytdalen skulle være høstet en ukes tid ute i august før gårene flyttet til sommer- og høstsetrene. Dermed ble det rasjonelt å flytte direkte til disse setrene. På Sjølisetrene fikk bureisere leie noen setervoller og seterfjøs for å bruke fjellbeitene der – de kunne ikke stå ledige i tider med knappe ressurser. På andre setre, f. eks. Rønningsetra, ble det allerede fra 1928 inntekter fra utleie til gjester utenfra.
Ny aktivitet i seterlandskapet
Den første fritidseiendommen som kom i ytterkanten av setergrenda, var Atnestua i 1917. Det var skipsreder Jac. Lindvik som kjøpte tomt og bygde jakthytte. I etterkant av første verdenskrig (1914-18) gikk han konkurs. Fra konkursboet kjøpte dagens forfedre eiendommen, og familien har brukt den siden.
Høsten 1939 ble det fradelt tre hyttetomter fra Veslegrytdalen grunneiendom. Kjøpere var kjøpmann Ivar Eriksen, lensmannskona Alfhild Høye og lærer frk. Helga Røhne. Året etter ble det fradelt tomt til Olaug Wæringsaasen, kona til lensmann Håvard Wæringsaasen på Koppang. I 1948 ble det etablert nok en fritidseiendom, kjøper var Gunvor Helene Dahl ved Arne Kr. Dahl. Mathiesenselskapet førte en streng politikk: eiendommene hadde ingen rettigheter utenfor eiendomsgrensene, og de skulle heller ikke oppstykkes.
Sommeren 1947 var siste sommer med tradisjonelt seterbruk. Da setret Furulund og Nyheim siste gang på Nordistusetra. Fra sommeren 1948 tok Koppang meieri hånd om mjølka. For hytteeierne var det leit – de fikk ikke lenger fersk nymjølk i spann eller rømme på Norgesglass fra nabolaget. En leietager på Amperhaugsetra gikk til Grytdalssetra for å hente rømme og geitost, dvs. hos Marit på Nygårdssetra.
Det fins flere seterbøker der gjester har skrevet seg inn og takket vertskap for godt opphold, storartet utsikt og flotte opplevelser gjennom ord og noen med tegninger.
Denne serien med tegninger fra 18. august 1947 er signert Bygjeita og Tungarbeider'n:
Bjørn Brænd 2023
