Rovdyr og husdyr i konflikt - et 80-års krigstidsminne

Lange historiske tråder

Rovdyr i utmarkene var en stor trussel for husdyrholdet før i tida. I en tid med utstrakt seterbruk og beiting i utmarkene, var det nødvendig å gjete for å beskytte bufeet. Rovdyr er fortsatt et stort problem for alle som har småfe. Det er nokså sikkert at det å ha både store rovdyr og sau i samme lauten (beite, hamn), er uråd. Det var ulven det sto verst skrekk av. Nest etter kom jerven, og bjørn vanket det også i blant (Blæsterdalen 2021).

Professor i zoologi, Halvor H. Rasch, var hvert år på jakt i Sollia-området. Fra setereierne fikk han førstehands kunnskap om rovdyrsituasjonen. Kunnskapen lå delvis til grunn for ny jakt- og fangstlovgivning i 1845. Saueflokken på hver gard var stort sett liten, og sauene ble gjett sammen med krøttera og tatt tilbake til setervollen og ofte satt inn i eget sauefjøs om natta. Det var særlig ulv og bjørn som gjorde skade, og fra 1700-tallet ble det utbetalt skuddpremie på disse dyra. I andre halvdel av 1800-åra ble det satt i gang en intens jakt på rovdyr, og de ble etter hvert nesten fjernet helt fra den norske faunaen. Det ble slutt på skuddpremien da rovdyra ble fredet, ulv i 1971, jerv og bjørn i 1973 og gaupe i Sør-Norge i  1992.

Bygdefolk med erfaring

Oline Trønnes, født 1867 på Trøa, hadde en hoftefeil. For å komme til skolen kjørte hun med geitebukk. Det var en ulveinvasjon til Norge på 1870-tallet. For at skoleveien på en snau kilometer skulle være trygg for henne, ble hun fulgt av en mann med børse. Statistikk over skutte dyr viser at det i tiårsperioden fra 1871 ble skutt 459 ulver i Norge, mot 289 i etterfølgende tiår, og 619 i foregående tiår. Det antas at det da hadde vært en del feilregistrering (juks) ved at mange kvitrev ble framstilt som ulv ved krav om skuddpremie, og at det virkelige tallet var langt lavere (SSB. Rovdyr skutt.1846-2003).

På Gammelgarden i Nord-Atndalen hadde de sauen i kve om natta. En natt kom jerven og sprengte kvea. Det var kolmørkt.  Gammelkjerringa (1857-1923) krøp på fire-føt rundt kvea til ho fann holet. «Au, au, her har han fare», sette ho i (Streitlien/Alander 2001).

Bestemor Dorthe Brænd (1865-1961) fortalte om en hending i 1877. Da grov en ulv seg gjennom torvtaket på sauefjøset på Brenna. Der rev den i hjel 24 sauer (den sparte heller ikke de verdifulle sjeviotsauene som var kjøpt i dyre dommer for å brukes i moderne avl). Ulven tok en voksen tikke i kjeften og hoppet med den ut gjennom hullet i taket og forsvant til skogs. Hennes fetter, 18-årige Auden Brænd (1859-78) fulgte sporene da morgenlyset kom. Han fant ulven sovende nær den halvspiste sauen under en gran like ovenfor bebyggelsen i Øverdalen. Auden var allerede en habil skytter i Sollia skytterlag og skjøt ulven. Det var den siste ulven som ble skutt i Sollia. Det var store ulveflokker som herjet på den tida.

Ny ulvestamme under krigen

Så gikk det lang tid, da det var så å si helt fritt for større rovdyr. Bygdefolket rådde sjøl den tid og ryddet opp med skadedyra. Utover sist på 1930-åra dukket det opp enkelte ulvespor, og høsten 1940, som var første krigsvinteren, drepte ulv sau i Atndalen. Det var utpå høsten, straks før de tok sauen heim på innmarka, at de fikk se spor etter "udyr" i skogen sør for Strømbugardene. Etter hvert fant de 15 sauer fra Nørdre Strømbu. Det var tydelig at det ville jaget hadde starta oppe i den bratte skoglia, og endt ute blant tuvene ute i myra, der hadde myrderiet foregått (Blæsterdalen 2021).

I krigsåra var det ulvespor å se ganske ofte i skog og fjell rundt Atndalen og i Alvdal vestfjell. Mye sau forsvant sporløst, det var vel noen tobeinte ulver ute òg den tida. Sist i krigsåra ble det vanlig med jervespor.

I 1970 og 80-åra ble det igjen stor skade av jerv på saueflokkene. Dette var særlig i Rondaneområdet og rundt Sølnkletten. Jervespor er nå nokså vanlig å se, særlig utover vårvinteren, da den farter mye (Blæsterdalen 2021).

Geværer for jervejakt

«Ulven herjer i Sollia. En mengde sau ihjelrevet» var overskriften i Østlendingen 28. oktober 1940, etter at Ole P. Nesset (1868-1964) hadde hatt en prat med avisen. Hver natt etter at snøen kom, var det spor av tre ulver i følge. Ofte hadde de gått helt ned til skigarden som omkranset tunet på Nesset, og sporene kunne følges i lia mellom Nesset og Strømbugardene.

Ole Nesset fortalte at det var savnet over 100 sauer bare i Sollia. For Nordre Strømbu og Asbjørn Brænd ved Atnbrua var det savnet 20 sauer for hver, og for Søre Strømbu 16 dyr som man ellers hadde jevnlig oversikt over.  Også alle de andre bøndene i området hadde mistet sau til ulveflokken.

For å forebygge tap var sauen tatt hjem fra beitet før det ellers var normalt. Og det var lett over alt etter de som var savnet, men uten resultat. Ulven ble mistenkt for å ha tatt dem.

To mann hadde fått utlevert gevær for å ta opp jakten. Den ene av disse var skiløperen Rolf Øvergaard, som var av sted på sporsnø. Han fulgte sporene fra Sjølisetra til Veslegrytdalen. Der var det barmark, og forfølgelsen måtte slutte.

Ole Nesset syntes det var trist at man ikke kunne føle seg trygg på veien etter mørkets frambrudd, og at man måtte begynne å følge barna på skoleveien igjen, 7-8 km, slik det ble gjort i hans egen barndom i 1870-åra.

Gjennom krigsåra 1940-45 var det store tapstall i mange sauebesetninger i Alvdal, Folldal og Sollia. Det var slutt på at sauen fulgte kyrne, og den fikk dermed mindre tilsyn gjennom beitesesongen. Hos en bureiser tok jerven et år 12 av 13 sauer som ble sluppet på beite. Naboen mistet 22 sauer til jerven i 1944. Også hos andre var tapene store, både på grunn av jerv, ulv – og svartebørsslaktere. Det ble i 1943 etablert et interkommunalt samarbeid i Nord-Østerdalen for jakt på ulv, geværer ble delt ut til kommunalt oppnevnte jegere, men uten resultat.

Store tap til rovdyr

I et skriv fra Norges skogeierforbund fra mai 1941 går det fram at rovdyr i 1940 hadde drept 1180 sauer i åtte kommuner i Nord-Østerdalen. I nabodistriktene i Oppland var 2032 sauer blitt borte på beite. Garder ved Atnbrua, som til sammen hadde 52 vinterfôra sauer i 1940, mistet 31 voksne og 30 lam sommeren 1940.         

Harald Haug, som samordnet tiltak mot rovdyra i 1941 på vegne av Bondelaget, Småbrukarlaget og Skogeierforbundet, vurderte den gamle driftsmåten med å gjete sauen og overnatte den i sauehus på setrene eller andre steder til å være både praktisk og økonomisk ugjennomførlig. Det ble organisert jaktlag med 25 jegere fra bygdene i Nord-Østerdalen, men det var vanskelig å få utlevert rifler. I Sollia fikk tre jegere, skiløpere og skyttere, Rolf Øvergaard, Johan Bjørnersen og Helge Nesset, utlevert rifler etter anbefaling av ordføreren. Det ble ikke felt noen ulver. Ellers i distriktet, bl.a. i Folldal, ble det lagt ut giftåter og brukt sakser. Departementet ble bedt om å organisere opplæring i sakse- og giftfangst.

Gjennom alle krigsvintrene streifet det ulv gjennom bygdene i Nord-Østerdalen. Det er ikke kjent at noen ulv ble tatt av dage.

Rovdyrtrusselen bestod ved krigens slutt

I februar 1945 fikk Sollia tildelt to geværer for å drive jakt på jerv, som det var observert flere av. Geværene kunne beholdes ut april måned hos herredsjegermester Olav Knutson (Østlendingen 14. februar 1945). Historien forteller at de ble brukt, men ikke på jerv.

 Bjørn Brænd 2024