Rørosmartnan er reisens mål
I 2024 er det 170 år siden den første Rørosmartnan ble avholdt i 1854. Rørosmartnan har vært lovfestet siden 1850-tallet til å starte den nest siste tirsdagen i februar. Den var en viktig møteplass med marked på en tid det ikke var butikker, slik vi har det i dag. Til markedet kom de fra fjerne og nære steder, og folk handlet.
I 1981 startet en ny tradisjon. Da startet en reise med hest og slede fra Klövsjø i søre Jämtland, gjennom Härjedalen til Rørosmartnan. Det var tenkt som en enkelt reise som påminnelse om tidligere tiders sammenheng på tvers av grensen. Etter hvert er det mange bygder med lasskjørerlag som hvert år bruker hest og slede på en handelsferd til Røros. På åpningsdagen kjører det 80 hester inn på markedsplassen ved åpningen kl. 12 på tirsdag 20 februar.
Den nye lasskjørertradisjonen
Tirsdag 13. februar kommer Fron lasskjørerlag med mange hester i følget til Sollia. De starter på Sødorp-marten lørdag 10. februar, og bruker ti dager på turen til Røros. Tirsdag kommer de altså over fjellet. De har tradisjonelt hatt en god kvile på Vuluvollen. I fjor overnattet de på det gamle vinterkvarteret og skysstasjonen Uti, etter noen år med overnatting på Sør-Nesset. Neste stopp er Fallet i Nord-Atndalen.
Brøytede veier tar hardt på hestebein og redskap
Før fulgte Vinterveien helst vassdrag, myrer og slake terrengformasjoner. I dag er den gamle veileden over fjellet fra Venabygda erstattet med en brøytet bilvei der den største delen av turen er mer og mindre bar vei. Fylkesvei 27 videre mot Folldal er også fullstendig rensket for sledeføre og mjukt snødekke for hestehøvene. Det sliter hardt på dyr og redskap.
Lasskjørerne vil gjerne ta tilbake den gamle vinterveileden, rydde den for den gjengrodde skogen og kjøre traseen vinteren gjennom med scooter og ellers legge kjøretreningen sin til en tradisjonell vintervei utenom bilveiene.
Gjenåpne de gamle veiledene?
Det et ønske om å finne tilbake til de gamle traseene og gjenåpne disse for lasskjørere. Det kan bety at de heretter kan kjøre løypetraseen langs Fv 27 fra Venabu og rydde og kjøre opp den gamle veileden ned til Vuluvollen. Der har de gjerne rastet ̶ slik det var vanlig i tidligere tider ̶ videre over Rundtjønna, Langtjønna, Hamntjønna og Hamnbekkedalen nedover forbi den gamle stalltomta og ut til Døløya og deretter elva mot Uti. En trasé er til Folldal etter Atnsjøen og myrene nordover. En annen trasé kan følge gammelveien til Sjølisetra og derfra den gamle vinterveien til Breisjøseter og Sølndalen nordover. Lasskjørertradisjonen kan bli en del av vår immaterielle kulturarv under UNESCOs vern. Riksantikvaren er interessert i lasskjørertradisjonen.
Det var en kunst å legge vinterveiene i terrenget. Vassdragene var gode baser for vei, myrdrag likeså. Det var viktig å unngå bratte kneiker og lange, tunge lier, drevlendt terreng og usikre elve- og bekkeos og stryk. Hadde man vunnet en høyde, var det viktig å holde den videre.
Bjørn Brænd 2024
