Reisebrev fra Wales dag 3 og 4
Dette reisebrevet omhandler våre to siste hele dager i Wales, mandag 9. og tirsdag 10. september. Dette var dagene for konserter, samt en tur gjennom tåke, vind og regn opp til Snowdon.
Mandag gikk turen til Liverpool, hvor vi skulle ha konsert i Liverpool Cathedral. Det er den største katedralen og religiøse bygningen i Storbritannia, og pr. dato den åttende største kirken i verden. Katedralen er designet av Giles Gilbert Scott og ble bygget mellom 1904 og 1978. Det er den lengste katedralen i verden; den totale ytre lengden på bygningen, inkludert Lady Chapel (dedikert til den hellige jomfru), er 189 m, indre lengde er 150 m. Med en høyde på 101 meter er det også en av verdens høyeste kirkebygninger uten spir og den fjerde høyeste strukturen i byen Liverpool.
Her var det en fantastisk akustikk og etterklangen var formidabel. Det var virkelig en opplevelse å få synge her. Under kan du høre sangen "Naar fjordene blaaner", framført av Kor Øst i katedralen. Opptaket er gjort av kortur.no.
Tirsdag skulle vi først en tur opp på Snowdon. Snowdon er det høyeste fjellet i Wales, og det høyeste i Storbritannia sør for det skotske høylandet. Selve toppen, som er 1 085 moh., er kjent under det walisiske navnet Yr Wyddfa, som betyr «gravhaugen». Det engelske navnet på fjellet kommer fra angelsaksisk snow dun, som betyr «snø-ås».
Turen opp til toppen av Snowdon går med tog, hvor et dampdrevet og et diesellokomotiv veksler på å få vognene trygt opp. Dessverre var det mye tåke og regn når vi var på toppen, men må jo si at jernbanen var verdt hele turen.
Vi var også innom Bodnant Garden før vi reiste tilbake til hotellet for å kle oss om til konsert. Bodnant Garden er en National Trust-eiendom nær Tal-y-Cafn, Conwy, Wales, med utsikt over Conwy-dalen mot Carneddau-fjellene. Grunnlagt i 1874 og utviklet gjennom fem generasjoner i samme familie, ble den gitt til National Trust i 1949.
På kvelden var det duket for konsert sammen med et walisisk mannskor, Cor Meibion Colwyn, i St. John's Methodist Church i Llandudno. De var kanskje noe oppe i årene disse koristene, men det var sannelig ingenting i veien med stemmene, For en stemmeprakt, altså, helt fantastisk å høre på. Og ikke nok med det, når vi traff dem på hotellet etter konserten, vartet den ene etter den andre opp med flott solosang. Vi forstod jo at i Wales har de en kultur for å synge som er helt annerledes enn vår, i Wales synger de nok mye mere og holder tradisjonelle sanger ved like. Vi skulle hatt det slik i Norge også, var det så vel.
En fantastisk tur er over, vi er atskillig rikere på opplevelser og sangglede, og har fått styrket sangervennskap og samhold enda en gang. Å synge i kor, det er helse, det.
Hilsen Wenche Myrvang Tangen
