Rar alge i Atnaelva

Forekomst av begroingsalgen «stankelveslep» i Atnaelva

I øvre del av Atna finnes en alge med et merkelig utseende: den er brun og veldig slimete. Algen heter stankelveslep og ser kanskje litt ekkel ut, men slimet er viktig som skjul og næring for en hel masse larver og småkryp, skriver Susi Schneider, seniorforsker i Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

2.-3. juli 2024 var Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA), ved Susi Schneider og Eirin Aasland, i Atnaelva for å ta prøver av begroingsalger.

Om våren finnes det lengst oppstrøms i Atnavassdraget gjerne en alge med et litt merkelig utseende: den er brun og veldig slimete. Algen heter stankelveslep (på latinsk: Hydrurus foetidus), og den trives i raskt strømmende, iskalde elver og bekker. Når vekstforholdene er gode, kan den dekke hele elvebunnen med et tykt lag av slim. Når NIVA er ute på våren, det vil si sent i juni/tidlig juli, finner vi ofte tykke lag av stankelveslep lengst oppstrøms i Atnavassdraget. Bildet nedenfor viser en stein tatt fra bunnen i Vidjedalsbekken. Steinen er dekket med et tykt lag av den slimete algen.

Det tykke slimet kan kanskje se litt ekkelt ut, men slimet er meget viktig som skjul og næring for larver av vanninsekter. Våre observasjoner viser imidlertid at det ikke er like mye slim i alle år. Da vi var ute 3. juli 2024, var det meste av bunnen i Vidjedalsbekken forholdsvis ren, og kun noen ganske få tråder av den slimete algen var synlige. Kanskje den varme mai-måneden i 2024 førte til at algen vokste tidligere enn i andre år, slik at det meste var visnet bort allerede tidlig i juli? Når det samles algeprøver hvert år over en lang tidsperiode, vil det etter hvert være mulig å undersøke hvilke effekter en endring i klimaet har på algeveksten, deriblant den slimete og svært synlige algen med det merkelig navnet stankelveslep, som likevel har en viktig funksjon i elveøkosystemet.

Susanne Schneider, NIVA