Prestegardshagen i Sollia
Prestegårdshagene er viktige kulturminner og kan gi et spennende innblikk i norsk hagehistorie. I begynnelsen av juni var det hagevandring i Prestgarden hos Ellen Marie Tangen og Hans Bondal. Kirsten S. Myrbakken fra Stor-Elvdal hagelag har skrevet et referat som kanskje kan inspirere andre hageeiere i Sollia? :
Fra Prestegården i Sollia 6. juni 2024
Et samarbeide mellom Ellen Marie Tangen og Stor-Elvdal Hagelag. Landskapsarkitekt Ingeborg Mellgren Mathiesen var invitert til å fortelle om de gamle hageanleggene og for å gi råd og tips om hvordan forvalte disse på en tidsriktig og overkommelig måte gjennom en kort fjellsommer i Sollia.
Sommerværet forlot oss denne dagen og vi møttes på prestegården i ull og regnklær.
For en utsikt fra hagen mot sør !! Et bratt terreng viste hvilken dyrkemåte som var brukt der tidligere. Ellen Marie og Ingeborg tok en rask visningsrunde ute før haglskur og iskald nordavind «jagde» oss inn i varmen på Prestegården. Hvor eierne nå pusser opp og stuene fremstår i nydelige farger og er vakkert ivaretatt. Utvendig tak er Ottaskifer som garantert er fraktet over Ringebufjellet i sin tid!!
Ellen Marie og Hans fortalte om presten Carl W. Lassen og fru Helene Lassen som bodde der i ca 40 år, fra 1880 - før den tid var det kirka på Ringebu som var Solliafolkets kirke.
Den Norske presteforening har brukt prestegården som feriested fra ca. 1973 - 2000, de brukte også setra som tilhørte gården, på Øverdalssetra. Det var oppphold med seterdrift der fra 1957 til 1986.
Så til Ingeborg sine betraktninger om prestgårdshagen. Med stor kunnskap fra bl.a hageanlegg, hun har registrert 150 hageanlegg i Hedmark .
Hagen på prestgården ligger i bratt terreng og er oppdelt i terrassehøyder som gir nyttehageområde, murene med jordfyll på bygningen, gir god varme til vekstene og det ble nok dyrket noe korn i brattene der oppe. Hun så en genuint gammel hage, med et lysthus hvor det kunne spinnes videre utvikling. Hun så stauder som dukket opp under andre vekster.
Flott med hegg, som var datidens syrin og rabarbrablomstring. Det å kjenne forhistorien til familien Lassen som lagde hage etter egne erfaringer, har fått Ellen Marie til å starte arbeidet med å lage en rabarbrahekk i ytterkanten av hageområdet, det blir flott!
Prestefolket var gode kunnskapsformidlere, i tillegg til det kristne budskapet, kjente de til å holde hager, dyrke planter, fremmede vekster, bær av ulike slag, urter til mat og medisinsk bruk. Det var med å øke kunnskapen blant folket i fjellbygda.
Til et arktisk hagebruk som ligger høyt og har en dal som «ta kulda» nettopp slik som Sollia ligger, kom Ingeborg med en rekke forslag til nytte/prydvekster som kan dyrkes der oppe. Det ble ofte brukt saueull som jord-dekke rundt epletrær og bærbusker : kukompost, gressavfall, saueull (helst brun ) og løv over.
Nyttevekster: Løpstikke, kålplanter, rosenrot, bjørnerot, erter, bønner, rips, stikkelsbær, rogn, poteter har vært dyrket der på gården, i bratta nedenfor hagen, nytte/prydplanter ble dyrket i mellom gress-gangene.
Prydvekster: Tulipanløk, primula, sibirertebusk (rundt lysthuset ) runde i åttekant, peoner, storkenebb, ridderspore, hageskatt, daglilje, iris, akeleie, brennende kjærlighet, lobelia, tagetes, gyldenlakk, kappblomst, levkøyer, rosehekker.
Terrassering hjelper på varmen til de forskjellige vekstene, det kommer godt frem i hagen på prestegården.
Det å ha flere «bein å stå på» var viktig, kanskje spesielt i fjellbygdene, hagen ble brukt som matauke og tatt vare på i ledige stunder, Ellen Marie sa at i perioden geitene der på gard’n avsluttet mjølkinga ( før/etter kalving) bruker ho tida til tynnkake/lefse/flatbrødbaking, sylting og annet matnyttig arbeid. Mange-syssleri ble det kalt og var vanlig på de små brukene.
Vi fikk deilig servering i de vakre stuene på Sollia Prestegård; Bakst fra Elt-bakeri og Ellen Marie, diverse geitepølser, ekte geitost, rabarbrasyltetøy, kaffe og te.
Mye historie ble fortalt rundt bordet, mye og ny kunnskap ble delt og vi i hagelaget er mektig imponert over hva som kan dyrkes og nyttes i de «værstrenge» fjellområdene.
En stor takk til Ingeborg for hennes gode formidling om hager og matauk. En stor takk til Ellen Marie og Hans for deres iver og pågangsmot for å bevare både bygninger, seterdrift, tradisjoner og verdifull historie for ettertiden.
TUSEN TAKK FRA STOR-ELVDAL HAGELAG
