På sparktur

Sparken er et ypperlig framkomstmiddel når bestefar skal fraktes på glatta. Her er tre generasjoner fra Amperhaugen på vei til romjulskonserten i Fossehuset.

Sparken hadde sin storhetstid på 1960- og 70-tallet. Da var ikke strøing og salting av veiene like omfattende som nå, men i Sollia kan vi fremdeles oppleve gnistrende sparkføre før grusbilen kommer.

Den første kjente beskrivelsen av sparken er fra Nord-Sverige i 1872 og litt senere kom den i bruk i Norge og Finland. Spark kan bare kjøres på harde glatte underlag på is eller hardpakket snø. På veiene må det derfor være en del biltrafikk for å få godt sparkføre. Før bilene kom, sparket man der det ble kjørt med hest og slede og det sies at bredden på sparken er tilpasset skrittbredden hos hester.

Norax på Tynset var lenge de siste og eneste som lagde sparker i Norge. Tynset kaller seg derfor "Norges sparkhovedstad" og har verdens største spark stående foran rådhuset. Den er 12 meter lang og veier to tonn. Tynsetingene påstår også at de har verdens minste brukbare spark, 53 cm lang og 24 cm høy. Den kan ses i biblioteket i første etasje på rådhuset. I 2020 overtok Espegard i Hallingdal produksjonen fra Norax og de er den siste norske produsenten av sparkstøttinger.

Liker du å ha det moro med spark så anbefaler vi deg å bli med på verdensmesterskapet i spark. Spark-VM arrangeres i Hurdal lørdag 8. februar 2025. - Eller hva med å arrangere et lokalt mesterskap? Det hadde vært artig det!

Kilde: Wikipedia