To originaler i Rønningen (3 av 3)

Dette er siste del av reportasjen om de artige tvillingbrødrene i Rønningen. Noen ganger kan man undre seg over hvor det er blitt av denne typen mennesker? Tidligere var det vi kalte originaler et ganske vanlig innslag i bygder og byer, men hvorfor de forsvant, kunne nesten vært et studium verdt!

Ho Oline er fuselfri, ho (forts.)

Både 'n Johan og 'n Dikart var svære fiskere i sin tid, og er det noe de er gæle på, så er det alle turistene som står med fluestang i bekkeosene og i elva. De kaller dem «muggfisjarar», fordi de bruker fluer så små som mygg. Huff, gut, er det guds meining skaft ti slekt, at dessi muggfisjaran skar få plokke opp aill småkjøa ti sjøem? Det er neiggu itte nåe rart ti, atte døm seier Atnasjøn blir snart fisjetom! Her ein sommar var 'n Johan på butikken og såg der ein krøpp med vælfyld fisjekorg. Har du fått mykjy? sporde 'n Johan. - Å ja, svarde krøppen, je har nå eit par honder (200), så nå rekk det da tel eit mål steikfisk, sa 'n.

Den største ære og berømmelse noen mann kan høste i Rønningen er å bli betegnet som «ein pyramide tel kær». Både Gerhardsen, kong Håkon og ordfører Martinus i Sollia er «pyramider». Men så kom jeg over Dikart en kveld, han satt og leste i en tjukk bok. Det var en av de lange og tunge bøkene, som en prominent utenriksminister og generalsekretær m.m. har etterskrevet om den lange og tunge tida. – Å jo, svarte Dikart og smilte lønsk. Hain er dryg ve Lie, sa'n.

Rønningtvillingene var begge svære værprofeter. En klar kveld jeg satt nede hos Dikart står det en bleik månesigd over Rondane. - Sjet slekt, nå får vi grøsent vær, gut! ojet han seg. Månen legg seg på ryggen ner på Høgronden. Det stemte. Neste dag var det fælt uvær, snødrev og storm, enda det var tidlig på høsten. Men om den stakkars månen hadde skylden, det får meteorologene avgjøre.

I Sollia råder samme merkelige og vakre skikk som i de arabiske land, nemlig at ved festbegivenheter som store fødselsdager ventes folk å troppe opp ubedt fra hele bygda. Nå er jo ikke Rønningen noe slott akkurat til å romme store gjestemuger, men til 75 års dagen sin for en del år sia hadde da 'n Johan og 'n Dikart ordnet seg til veitsle, hadde kjøpt inn bl.a. 12 liter tjukk fløte til rømmegraut og atskillige butteler sprit.

Men så kom det bortimot 100 gratulanter, og det ble reint for lite graut! Da satte begge de to gamlingene seg til å gråte dels av rørelse over sine sambygdingers overveldende sympati og drammenes mangfoldighet og dels av grautmangel.

Ordforklaringer:

Dryg: Noe som tar lang tid – «dryg ve Lie», et ordspill på «Trygve Lie» som var generalsekretær i FN fra 1946 til 1952
Mug: Flokk/mengde – f.eks. i gjestemuger
Veitsle: Stort gjestebud/bevertning

Del 1 av "To originaler i Rønningen" ble publisert 19. februar 2025
Del 2 av "To originaler i Rønningen" ble publisert 20. februar 2025