Osp

Ospa Populus tremula et av de fineste trærne i skogen. Den er noe for både øret og øyet; bladene rasler ved det minste vindpust og om høsten lyser den opp med gylne og blodrøde farger. Osp er et hardført treslag som vokser over hele landet, men flottest blir den når den får mye lys og god jord. Da kan den vokse med en meter i året og bli nesten 30 meter høy, men den blir ikke særlig gammel, bare rundt 100 år. Røttene kan spre seg hele 50 meter fra treet. Fra røttene vokser det opp nye skudd og ett tre kan produsere 1000 nye trær på den måten. Av den grunn er det ikke lurt å ha osp for nære huset for rotskuddene kan faktisk sprenge i stykker grunnmuren. Ospa kan også formere seg med frø, men hannblomstene og hunnblomstene sitter ikke på samme tre. Vi sier at ospa er særbu. Ikke som furu og gran der hann- og hunnblomster finnes på samme tre. De er sambu.

Økologisk betydning

Ospa er et av de viktigste trærne for dyrelivet og organismene i skogen. På bladene vokser en rekke sopparter, på stammen forskjellige kjuker og lavarter og i veden trives både insekt- og sommerfugllarver. Hakkespettene hakker reirhull og bever, hare og elg spiser kvist, knopper og bark.

Bruk av osp

Som bygningsmateriale er ikke osp så vanlig, men kan brukes både til utvendig kledning og innvendig panel. Trevirket inneholder kvarts (silisiumoksyd), noe som gjør det holdbart uten at det trengs å behandles. Det er antagelig også årsaken til at det er motstandsdyktig både mot husbukk og pælemark, noe de andre norske treslagene ikke er. Særlig populær på sagbruket er ospa likevel ikke fordi kvartsen sliter hardt på sagbladet. - Som fyringsved har ikke osp særlig høy brennverdi, omtrent som gran, men er fin peisved fordi den brenner rolig uten gnister. Derfor brukes den også til å lage fyrstikker. - Treverk av osp er, på grunn av lav varmeledningsevne, mye brukt i badstuer. Da brenner du deg deg ikke når du setter deg på badstubenken. Trevirket er ellers spesielt ved at det ikke fliser seg, men blir til fine tråder av treull. Før plasten kom var det vanlig å bruke treull til innpakning av skjøre gjenstander og tidligere var alltid gulvet i stallen av osp. Da fikk ikke hesten fliser i hovene når den skrapte i gulvet. Kvist, knopper og bark ble også brukt som dyrefor.

Osp + furu er ikke sant

Knekkesyke er sykdom som gjør at unge furuskudd dør. Det skyldes soppsporer som kommer fra gamle ospeblad. Soppen dreper barken på furuskuddet. Hvis dette gjentar seg over flere år, vil hele treet til slutt dø. Vanligvis er dette bare et problem for unge furuer, men på bildet kan du se at ospa nesten har tatt knekken på ei diger furu. Ospa skades av de samme soppene ved at den feller bladene for tidlig og treet vokser dårligere.

Kilder: Wikipedia og snl.no