Solligarden (1 av 3)
I 1932 sto det en lang artikkel om Solligarden i avisa Nationen der landskapet, historien og skildringen av hvordan garden så ut for nesten hundre år siden er levende beskrevet. Det er Leif Trønnes som har funnet artikkelen og vi gjengir første del av den her:
Høit og dominerende oppe paa dalens solside ligger Solligaarden omgitt av et vilt og vakkert landskap, nær Sollia kirke og Haugland skyttstasjon. Rutebil fra Atna stasjon gaar helt frem til gaarden ca. 30 km. Gaarden er kjent fra gammel tid som et søkt turistkvarter og opholdssted for landliggere. Solligaarden er bygdens aller eldste gaard. Den har lange tradisjoner og gammel bondekultur, og den er en av de faa storgaarder som har bevart det meste av sitt oprinnelige preg. Ennu er den et domene - et rike for sig selv -.
Det gir slik hjemmefølelse aa komme inn paa Solligaardens koselige tun med den morsomme husklynge. I rekke og rad ligger husene. Efter hvert som man fikk bruk for større plass, bygget man i gammel tid et nytt hus. Den eldste stuebygning paa gaarden er en gild østerdalsstue fra 1730-aarene. Som den ligger der værslitt og svartbrun i tømmeret av sol og vær, virker den visstnok litt forfallen men er i høi grad malerisk. Den 200 aar gamle stue er bygget av kolossalt tømmer hugget av dalens urskog, bakstuen er senere tilbygg. Stuen laa oprinnelig nede ved Setningselven paa den saakalte Sollivollen, men da den her var utsatt for skred, blev den flyttet op dit hvor den nu staar, og hvor den har baade vakrere og heldigere beliggenhet. Gaar man over tunet inn i den gamle stue, blir hjemmefølelsen ennu sterkere, for stuen har et gammeldags festlig interiør som er en pryd for en gammel slektsgaard. Det er godt tømmer i tak og vegger. De svære bjelker i veggene støtter det høiloftede tak, 2 av dem følger hele den store stue langs efter og innbyr til tørk av tøi for dem som kommer vaat hjem fra skogen eller fjellet.
Under taket er en morsom innretning til aa henge vugge i. De gammeldagse møbler er arbeidet paa gaarden og materialet er hentet fra skogen. De vakre rosemalte skap er forsynt med solide beslag og laaser av hjemmesmidd jern. De er malt av Erich Wallin, den samme som malte Sollia kirke 1745. Han bodde paa Solligaarden mens han malte kirken. Han kom til Sollia 1743, fordi der var oprør i Dalarne, da folket mot det aristokratiske hattepartis vilje, vilde ha en dansk kronprins til konge. I et hjørne av stuen staar en vakker moraklokke. Den minner oss om tidens raske flukt. Navnet fører forresten tanken hen paa det bekjente Grundset marked, hvor dalekarler fra Mora møtte op og solgte sine velrenomerte klokker. Kubbestolene av kraftig tømmer minner om storskogens veldige malmfuruer. Stuen har visstnok været festligere engang, dessverre er den i senere tid blitt overmalt. Et sted staar: «Denne maling er bekostet av Jon Embretsen Sollia 1825. I stuen finnes mange, utstoppede fugler: ørn, falk, vibe, sneugle, gjøk og krikand. Alle er skutt i Sollia. Ørnen og falken har den kjente jeger Enok Øvermoen skutt.
I denne stue er meget bevart fra gammel tid. Vi gaar uhyre stillferdig omkring, bare ser og ser lytter til røster fra henfarne slekter som klinger gjennem rummet og hvisker oss i øret om det som var engang for lenge – lenge siden. Her er mange ting som kan fryde en antikvarshandlers hjerte. Vi skal bare nevne nogen i fleng. Gammelt sølv, kobber og tinn, et morsomt hespetre forsynt med en klokke. Naar en basme var full ringte klokken, en stor blaa flaske med flaskefôr av teger som i uminnelige tider har fulgt gaarden, en lommelerke som har tilhørt Haagen Atneosen og som skriver sig fra Grundset marked. I et laaseferdig blikkskrin opbevares skjøter og dokumenter vedrørende gaarden. Det eldste er fra 1683. Det er undertegnet av Embret Sollia. Innenfor stuen er kovene. Over dørene til disse rum sitter ennu de oprinnelige blyvinduer.
Gjennem en rosemalt dør kommer vi inn i bakstuen. Vaar opmerksomhet fester sig især ved det eiendommelig dekorerte tak. Midt i taket er en utskaaret og malt stjerne, rundt om denne en krans. Saa tilbake til den store stue. Paa peisen flammer et lystig baal, og paa langbordet er fremsatt gamle tiders gjestebudskost, alle slags biteti og rykende kaffe er iskjenkt i gamle vakre kopper. Vi benker oss om langbordet og gjør oss tilgode med de herlige saker. Et besøk i en slik festlig gammel østerdalsstue er av de ting som ikke lett slettes ut av erindringen. Den gamle stue er nu fredet. Blandt andre gamle hus er et lite loft med sperretak og mønsaas.
Andre og tredje del av artikkelen om Solligarden vil bli publisert senere
