Ny stortingsmelding om villrein

I dag ble Stortingsmelding nr. 18, Ein forbetra tilstand for villrein lagt fram.

I innledningen står det:

Stortingsmeldingen presenterer regjeringens politikk for å forbedre tilstanden for villrein i Norge. Meldingen beskriver villreinens historiske utvikling og betydning for de første menneskene i Norge, hvilke utfordringer villrein står ovenfor i dag, og hva som er regjeringens konkrete mål for villreinens tilstand. Meldingen fremmer videre ny politikk for å målene for villreinens tilstand, innenfor de fem satsingsområdene 1) helhetlig og restriktiv arealforvaltning i villreinfjellet, 2) økt tilrettelegging av villreinvennlig ferdsel, 3) bedre villreinhelse, 4) mer bærekraftig bestandsforvaltning av villrein, og 5) målrettet restaurering av villreinens leveområder. Tiltak og bruk av virkemidler skal være effektive og målrettede.

Stortingsmeldinga er på 116 sider og uoverkommelig lesing for de fleste, men etter det sollia.net kan skjønne, er det ikke nevnt noen konkrete tiltak. I kapittel 8 er det riktignok en overskrift: "Politikk for å nå måla om villreinens tilstand". Her er det formuleringene vurdere/oppfordre/sørge for/inngå/greie ut som er brukt. Altså ingen radikale forslag om nedlegging av turisthytter, ferdsels- eller jaktforbud. På pressekonferansen på fredag sa Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen at eksisterende bruk skal fortsette, men at det vil bli en høyere terskel for nye inngrep i fjellheimen.

Vi har plukket ut noen av punktene fra kapittel 8.2 som regjeringen ønsker å gjennomføre:

• Vurdere utviding av eksisterande nasjonalparkar der det er lokalt ønskje og aksept.
• Oppfordre kommunane ved revidering av kommuneplanen sin arealdel å ta omsyn til ny kunnskap om villreinen sin arealbruk og oppdaterte regionale planar. Dette bør inkludere å gjere ei vurdering av ikkje realiserte område til fritidsbusetnad, for mogleg endring til LNFR-formål
• Sørgje for meir informasjon og rettleiing i villreinområda, i samarbeid med lokale og regionale aktørar, med sikte på større oppslutning om meir villreinvennleg ferdsel.
• Samarbeide med sentrale friluftsorganisasjonar for å sikre betre kanalisering av ferdsel i villreinområda.
• Arbeide for at løyves- og dispensasjonspraksis når det gjeld motorferdsel i utmark i villreinområda blir betre tilpassa villreinen sitt behov og meir samordna, mellom anna gjennom rettleiing av kommunar og forvaltningsstyresmakter for verneområde.
• Oppfordre fylkeskommunar og kommunar til å leggje til rette for berekraftig besøksforvaltning og utarbeide heilskaplege sti- og løypeplanar for å kanalisere ferdsel til område som ikkje er viktige for villreinen
• Inngå samarbeid med beitenæringa om felles kunnskapsutfordringar knytt til beite for å redusere eventuelle negative påverknader av beitedyr i enkelte villreinområde. For eksempel kan det vere behov for å vurdere konkrete tiltak som plassering, utsetjing og reduksjon av talet saltsteinplassar, samt parasittbehandling før beiteslepp
• Greie ut forslag til nye verkemiddel med heimel i naturmangfaldlova for å kunne innføre både tidsavgrensa og varige ferdselsrestriksjonar ved behov.
• Vidareføre villreinutvala og villreinnemndene og vurdere korleis deira oppgåver i forvaltninga kan vidareutviklast og forsterkast.
• Sikre tilstrekkeleg brukarmedverknad og møteplassar i arbeidet med utvikling og oppfølging av tiltaksplanar for villrein.