"Måså" som fôr

Av Jo Øvergaard

Alle som besøker Sollia og Atndalen gleder seg over karakteristiske «måsåflyer» i skog og fjell. Aasmund Olavsson Vinje skildret også dette da han fór her i 1860 og skrev boka Ferdaminne. Her i bygda har måså eller kvitkrull gjennom århundrer vært viktig som tilleggsfôr for dyra våre.

Fra andre verdenskrig har kvitkrull vært en viktig inntektskilde. Den blir plukket for dekorasjoner. Slik er det fortsatt.

De ulike gardene hadde som regel egne områder som de tok mosen på om høsten og la i «kok» (haug). Disse ble kjørt hjem om vinteren.

Å hente tilleggsfôr i utmarka var gjennom alle år svært viktig for alle som hadde husdyr, både før og ikke minst under andre verdenskrig.

Sollia jordstyre, med formann Knut Haugland tok flere initiativ for å øke husdyrproduksjonen her i bygda. Et eksempel er bygging av siloer og dyrking av grønnfor som ble lagt i dem. Gammel kunnskap om tilleggsfôr fra skog og fjell var et annet tema.

Heftet ble spredt blant alle brukerne i bygda.