Kronikk fra Norsk villreinsenter: Kommunenes ansvar for villreinen
Av Einy Brænd, Norsk villreinsenter
Kommunene har et stort ansvar om vi skal klare å redde den siste villreinen i Norge og Europa. For villreinen er alle nye inngrep i et villreinområde negativt. Kommunene må være bevisst på dette når de skal forvalte sine områder. Det sies at villreinen «går mot vinden» for å oppdage fare. Skal vi ta vare på villreinen for framtida må vi endre vårt eget forbruk av arealer.
Kommunen er den viktigste arealforvalteren for å ivareta villreinen, og det kreves stor innsats dersom det skal lykkes. Kvalitetsnorm for villrein, et styringsverktøy for forvaltningen, ble vedtatt ved kongelig resolusjon i 2020. I 2022-23 ble halvparten av de norske villreinområdene vurdert til å ha dårlig tilstand, og med ett unntak ble resten vurdert til middels tilstand. For at forholdene skal bli bedre, ble det i 2023 bestemt at det som en start, skal utarbeides tiltaksplaner i seks villreinområder. Nylig kom regjeringens forslag til tiltaksplaner på høring. Disse tiltaksplanene kan sees på som en medisin for å forsøke å bedre tilstanden i noen av de villreinområdene som har størst utfordringer. Rondane og Hardangervidda villreinområder er eksempler på slike.
I 2024 kom stortingsmelding om villrein. Den har som mål å snu den negative trenden innen 2030. Det er naturlig og helt riktig at villreinområdene med dårligst tilstand har høyest prioritet. Men, skal vi nå målet i stortingsmeldingen, må vi gjøre to ting samtidig. Vi må gjøre tiltak for å bedre tilstanden i hardt pressede områder, og samtidig verne om områdene der tilstanden ikke er like dårlig. Å leve i et villreinområde med dårlig tilstand, er som for deg å leve i et hus der taket lekker, maten du spiser er dårlig og det stadig ringer på døra di gjennom natten når du sover. Det er langt lettere å verne om det som er bra enn å reparere det som er skadet. Kun ett av de 24 villreinområdene vi har i Norge har fått en «god» klassifisering, resten er enten klassifisert til middels eller dårlig tilstand. At et villreinområde har en middels tilstand betyr ikke at tilstanden er bra, og for villreinen sin del er det viktig at vi fokuserer like mye på å bevare som å restaurere. Områder som villreinen bruker lite er ikke nødvendigvis områder som ikke er viktige for dyrene. Vi har lenge presset villreinen inn på mindre delområder, dermed kan påstanden «reinen bruker ikke dette området» være noe som stammer fra et menneskeskapt problem.
I utgangspunktet benyttet villreinen hele landet. Den har vært her siden innlandsisen trakk seg tilbake for 12 000 år siden, og før den massive nedbyggingen av landet vårt som har foregått de siste 100 årene, brukte villreinen hele Sør-Norge. Det lever fortsatt mennesker som husker at villreinen i Rondane, Snøhetta, Sølnkletten og Knutshø vandret fritt mellom områdene. Dette var for ikke så lenge siden én og samme villreinstamme. I dag er den delt opp i flere mindre populasjoner. Mennesket har satt villreinen på «bås». For at villreinen skal klare seg og ha det bra, er områder den bruker lite i dag, like viktige som områder den bruker mye og som den er presset inn på. Sykdom, parasitter, dårlig kalveproduksjon og dårlig tilvekst er noen av utfordringene villreinen sliter med, og dette forverres dersom dyrene ikke har plass til å leve og utfolde seg naturlig. De kan ikke leve uten å ha et leveområde som passer deres behov – et godt hus å leve i. Ved å ivareta områder som ikke er utpekt i tiltaksplanene, kan man spare seg for å måtte iverksette nye tiltak senere for å utbedre noe som kunne vært unngått. Det er mange ulike verdier, holdninger og interesser som former bruken av landarealene våre og for villreinen sin del er alle menneskeskapte inngrep innenfor et villreinområde negative. Kommunene må derfor være bevisste på dette når de skal ta valg i sin arealforvaltning. Uansett hvor mye villreinen beveger seg motvinds for å unngå fare, er det bare vi mennesker som kan redde den fra de største truslene den står ovenfor, nemlig våre egne naturinngrep. Alle arealinngrep skjer i en kommune, og nettopp derfor sitter kommunene med det største ansvaret. Dersom vi skal snu den negative trenden innen 2030, jf. stortingsmeldingen, er dette noe som må starte nå. Egentlig burde det ha startet i går.
Om kronikken:
Kronikken er skrevet av Einy Brænd, fagkonsulent ved Norsk villreinsenter avdeling nord på Hjerkinn. Hun står også bak bildet som er brukt i saken. Artikkelen er publisert på vegne av Norsk villreinsenter, som er en nasjonal fagaktør med avdelinger på Hjerkinn (nord) og Skinnarbu (sør).
Daglige ledere:
– Roy Andersen, Norsk villreinsenter nord (Hjerkinn)
– Peter C. A. Köller, Norsk villreinsenter sør (Skinnarbu)
Mer informasjon: www.villrein.no
