Kjekk ungdom

Kjekk ungdom
Hans Bondal, Jo Øvergaard, Mette Støvneng, Even Moen og Torgrim Nesset

Det er faktisk ikke helt umulig å gjenkjenne de som er på dette bildet. Det får de som er fotografert ta som et kompliment, for det er over 40 år siden bildet ble tatt. I følge Ellen Marie Tangen, som har sendt oss bildet, er det tatt i 1980 i forbindelse med innspillingen av en TV-serie som het "Den lange streiken".

TV-serien handlet om gruvestreiken i Folldal som varte fra 1929 til 1931. Mange av datidens mest kjente skuespillere var med i serien og bygdefolket stilte opp som statister. Alle fikk betaling, men de fem på bildet ga alt de tjente til Sollia Røde Kors Hjelpekorps. Noen av scenene ble spilt inn på Jomsborg og du kan se serien i NRK sitt arkiv her: Den lange streiken

Folldalskonflikten

Folldal Verk 1955. I heisen etter endt skift Foto: Ola Nyeggen Anno Musea i Nord-Østerdalen

Gruvedriften i Folldal startet opp i 1748 etter funn av kobberkis. På det meste sysselsatte gruva 550 personer og det bidro sterkt til utviklingen i Folldal.  Det ble et opphold i driften på slutten av 1800-tallet, men i 1906 gjenopptok det engelskeide The Foldal Copper & Sulphur Co. Ltd. driften igjen. De innførte moderne metoder, bygget kraftverk, arbeiderboliger og taubaner som fraktet malmen til Alvdal jernbanestasjon. Omtrent samtidig som den moderne gruvedriften i Folldal tok til, ble Folldal Grubearbeiderforening stiftet. I årene etterpå var det stadig kamp mellom verksledelsen og arbeiderne. Det var flere streiker og det toppet seg i 1929 med «Storstreiken» som varte i nesten to år. Den 21. mai gikk alle de 270 arbeiderne til arbeidsstans. I utgangspunktet var det for et krav om bedre lønns- og arbeidsforhold, men utviklet seg etter hvert til å gjelde selve organisasjonsretten.  

Det var stor arbeidsløshet i Norge på denne tiden og ledelsen satte i gang en storstilt verving og bruk av streikebrytere fra andre deler av landet. På det meste jobbet 170 streikebrytere i gruva. Etter hvert kom familiene deres etter, og de streikende arbeiderne ble kastet ut av arbeiderboligene.

Noe av det spesielle under konflikten var støtten de streikende arbeiderne hadde i lokalbefolkningen. Bøndene ga de streikende arbeid, husrom og mat, butikken nektet å selge varer til streikebryterne og det kom svært få streikebrytere fra Folldal og bygdene omkring.

Den øvrige fagbevegelsen i Norge støttet streiken og bidro med økonomisk hjelp og pengeinnsamlinger. Omfattende boikottaksjoner for å stanse avsetning av kisen ble satt i gang. Ved Borregaard og Lysaker fabrikker, som var avtagere av kisen innenlands, ville arbeiderne gå til streik om bedriftene gjorde forsøk på å bruke kis fra Folldal. I Sverige ble kisen også blokkert av fagforeningene og utskipning fra Trondheim havn til markedene i Europa ble stoppet.

I august 1930 var verket kommet i en håpløs stilling og produksjonen i Folldal ble innstilt. I desember startet forhandlingene mellom fagorganisasjonen og ledelsen. En overenskomst var klar 26. januar, men først i mars 1931 kom partene til enighet og streiken avsluttet. Direktøren, Worm Hirsch Lund, fikk sparken senere samme år og i 1938 gikk The Foldal Copper & Sulphur Co. Ltd. konkurs. Folldal Verk overtok virksomheten, men i 1993 var det ikke mer drivverdige funn og 245 års gruvehistorie var over.

Streiken i Folldal ble i sin samtid omtalt som «en av de mest hårdnakkede og oppsiktsvekkende konflikter man har hatt i Norge».

Rester av taubanen mellom Folldal og Alvdal fotografert i 2010

Kilde: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek