Isroser

Isroser var vanlige vindusdekorasjoner på soverom, i stall og fjøs og andre uthus om vinteren før i tida. I gamle tømmerfjøs med dårlig ventilasjon var det ofte så fuktig at isrosene raskt ble erstattet av er tykt lag med rim når temperaturen utendørs sank nedover slik som i helgen med minus 30 celsiusgrader ved Atnbrua. Slike rimdekte vinduer kunne også ha spennende mønstre.

Ja, mange av bolighusene med bare ett lags vindusglass og kanskje et innervindu uten alt for god tetning mot karmen, fikk også eventyrlig vakre isroser frosset fast på ruta. Vi kunne undre oss over den rike isrosefloraen, ingen roser var like. Men de hadde også fellestrekk. 

Isrosene består av iskrystaller som har en sekskantet struktur. Isrosene danner seg ved at seks og seks vannmolekyler fryser til is og binder seg sammen i en ring som danner en sekskant. Det er temperaturen i lufta som er med på å bestemme hvordan isrosene blir seende ut. Selve bindingen er ved det vi fysikk og kjemi kaller hydrogenbindinger mellom vannmolekyler.

På bildet fra stua på Sør-Nesset ser vi at avkjølingen har gått langsomt. Skjer avkjølingen raskt blir krystallene og dermed isrosene store.

Temperaturen må være under 0 °C. Lufta må være relativt tørr og den lille fuktigheten som var i innelufta har fryst direkte på de kalde vindusrutene. Her har det vært en riktig kombinasjon av temperatur og luftfuktighet som gitt isroser. Er lufta for tørr dannes det ikke isroser.

 Bjørn Brænd 2023