I nasjonalbiblioteket - naturligvis
Nå blir sollia.net tatt vare på i Nasjonalbiblioteket. I følge "Lov om avleveringsplikt" skal alt materiale som utgis i Norge leveres til Nasjonalbiblioteket. Det gjelder ikke bare aviser og bøker, men all slag materiale, musikk, film, TV-sendinger, kart, nettsider etc. Det var ikke vi i sollia.net klar over, men i forbindelse med overgangen til ny plattform var vi nødt til å sikre materialet på den gamle nettsida. Vår dataekspert som har hjulpet oss med den nye sida foreslo at vi tok kontakt med Nasjonalbiblioteket. Det gjorde vi, og nå er sollia.net trygt bevart for ettertiden.
Pliktavlevering
Pliktavleveringen til Nasjonalbiblioteket sørger for at den delen av den norske kulturarven som kommer til uttrykk gjennom publisert materiale, blir tatt vare på for ettertiden. Samtidig er det en viktig kilde for dokumentasjon og forskning. Alle nettsider med domenenavn som ender på .no har automatisk blitt "høstet" av Nasjonalbiblioteket siden 2019, men ettersom domenenavnet vårt slutter på .net måtte vi selv ta kontakt. - Foreløpig er ikke internettarkivet tilgjengelig for allmennheten, men vil nok bli det en gang i framtida.
Men Nasjonalbiblioteket har flere oppgaver enn å oppbevare og låne ut bøker. I 2024 skal de koordinere Landslovjubileet. Magnus Lagabøtes landslov fyller 750 år og dette er kanskje det viktigste dokumentet i norsk historie.
"Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 var den første fungerende riksdekkende loven i Europa. Den virket i Norge gjennom 400 år. Med Landsloven fikk Norge en lov som kombinerte et nytt tankesett fra kontinentet med den norske tingtradisjonen. Den innførte prinsippet om likhet for loven, og sikret vanlige folk en stemme i styre og stell. Magnus Lagabøtes landslov la et grunnlag for det moderne demokratiet og er en grunnpilar for det tillitsbaserte samfunnet vi har i Norge i dag."
Her kan du lese mer om Magnus Lagabøtes Landslov: Kronikk om Landsloven
Det er no dernest, at ingen av oss skal stele frå ein annan. No må det seiast, at dersom den som ikkje får seg arbeid til forsørging, stel mat, og såleis bergar livet frå svolt, då er den stelinga på ingen måte verd straff. (Tjuvebolken, kapittel 1)
Kilde: nb.no
