I den fete juletid

Bakst- og slaktetid

Nissene har en travel tid nå om dagen. Det er en forsinket sluttspurt f.eks. med å lage rull, sylte og saltet tunge. I gamledager begynte baking og slakting tidlig på høsten, helst før kulda ble alt for streng. Og kom det mildvær innimellom, lefsetøygen, som gjorde flatbrød- og lefsebakingen til en frydefull onne, mot å gjøre samme baking med tosifrede kuldegrader i pannhuset om morgenen – da var ikke deigen god å ha med å gjøre.

I førjulstida gjaldt det å bake for en lang vinterperiode – flatbrød var i bruk hver dag, lefse likeså, nydynket og mjuk. Begge deler ble lagret tørt på stabburet. Nissen holdt øye med de som hentet baksten. Var nissen i tvil om det var et lovlig ærend, ja, da kunne han hoste et par ganger, gjøre noen tunge gangsteg i stabbursgangen eller også tukle med stabburslåsen så det kunne høres ut som om noen kom.

Slakting ble gjort på garden. Etter at jernbanen kom i 1877, var det lenge vanlig å sende skrotten av slaktet storfe og sau i spesielle kasser til kjøttbutikker i byen, dvs. helst Oslo – på Hamar var det stor konkurranse om leveringene - midt i Norges matfat som Mjøsregionen er.

Men grisen skulle ikke til byen – grisen var viktig for gardens matforsyning, og ikke minst fordi den hadde flesk. Jo tjukkere laget av sideflesk var, desto bedre for både nissen og bonden. Begge trengte flesket for å dempe fetthungeren som gjerne meldte seg utover høsten da tungt utearbeid måtte gjøres og kroppen tåle streng kulde. Fet mat var det beste middel mot fetthunger.

Fett i kostholdet

Det er vel kjent at skogsarbeid er tungt og krevende i vinterkulda. Når husværet var ei ljørkoie med stor åpning i taket, var det liten forskjell mellom ute- og innetemperaturen. Det var en lunk i rommet når det ble fyrt med tørrved gjennom dagen og kvelden, men om morgenen var det is på vassbøtta. - Middagsmåltidet etter dagens arbeid var viktig. I praksis var det ulike varianter av havre- eller byggmjøl kokt i fleskefett til en solid grøt med stekte fleskebiter i. Solid kost, og kost til å bie på, som det het!

Det var ikke slik at alle hadde egen gris og fikk sideflesk derfra. Nei, flesket var handelsvare. Fra omkring midten av 1800-talet ble saltet sideflesk importert fra USA. Det fortelles at tykkelsen kunne være opp til 20 cm, så det ble solide skiver. Det amerikanske flesket var dessuten så billig at det det ikke var lønt verd å ha egen gris i fjellbygder som Sollia.

Fetthunger

​De som ikke hadde tilgang på nok fett fikk en egen sultfølelse sjøl om de ellers var mette. Denne sultfølelsen er kjent som fetthunger, og det fortelles om den i ulike sammenhenger.

Mest kjent er kanskje at 23 år gamle Kristian Kristiansen (1865-1943), som yngste deltaker på Fridtjof Nansens ekspedisjon på ski over Grønland i 1888-89, led av fetthunger. Ofte trenger nok barn og unge i vekst relativt mer fett i maten enn eldre. Skjønt på den ekspedisjonen, som mange av polarekspedisjonene den gang, kjente de fleste fetthungeren. Nansen kritiserte Kristian for at han spiste hele sin ukerasjon av smør, 1/4 kg, med det samme han fikk den utdelt. Nansen kalte det «en meget slet husholdning».

De som ennå lever etter å ha opplevd sine barne- og ungdomsår under krigen, kan fortelle om savnet av og suget etter fett. På skolene ble det av myndighetene ordnet med tildeling av en skje tran hver skoledag. For folk flest var det magre tider, og sjelden eller aldri f.eks. svinekjøtt å oppdrive. Mange hadde «villagris» for å spe på utilstrekkelige rasjoner. Men det ble for lite fett å vokse på. Det fortelles at det lure var på "glemme" å ta med transkjea, for da måtte læreren helle tran direkte i munnen, og da ble det litt større rasjon for den glemske.

Ved universitetet i München er det forsket på bl.a. fetthunger hos hvite mus når de får et nærmest fettfritt kosthold. Da viser det seg at tran har en spesiell hungerdempende effekt sammenliknet med fast fett, det kan nissen på stabburet fortelle.

Ha fett i beredskap, og spis ribba med glede. Det sier stabbursnissen. Erfaringene med kostholdet i den nåværende fredstid er nok heller det stikk motsatte av fetthunger, det er en pandemi av fedme, ikke på grunn av forbruket av sideflesk, men på grunn av ukritisk vellevnet, mener nissen. Men hva gjør beredskapsmyndighetene for å sikre nok fett om det skulle komme en ny ufred over landet? Nyt fettet mens du har det, og spis ribba med glede, sier nissen på solvervsdagen.

 Bjørn Brænd 2024