Fuglejakt i 1864
Fra Simen Kolstad har vi fått en artikkel med et foto som er tatt så langt tilbake som i 1864. Fotografiet er tatt ved Gunstadsetra og viser antagelig de første som brukte stående hund på rypejakt i Sollia. Det er uvisst når artikkelen er skrevet. Den er signert J. Fabricius og vi kan gjette på at det er Jakob Fabricius. Han var sønn av sogneprest i Sollia, Otto Møller Hansen og Maren Elisabeth Marie Møller Hansen (født Fabricius) som begge er med på bildet.
ET SJELDENT FOTOGRAFI
Et jaktselskap på fjellet i 1864
Ovenstående billede er tatt nær Gunnestadseteren i Sollien 1 1864. Fra venstre i første rekke sees forstmester Barth, professor Rasch, prestefruen i Sollien og sognepresten samme steds. Billedet er reprodusert av fotograf O. Væring efter et defekt fotografi på glassplate. Gruppen har særlig interesse derved, at det fremstiller våre to første rypejegere for «stående hund» Barth og Rasch. Av disse foregangsmenn i småviltjakten, var professor Halvor Rasch den eldste, idet han var født i 1805 (døde i 1883). Han blev i 1847 lektor og i 1852 professor i zoologi. Han var ivrig jeger og friluftsmann og utgav bl.a. en bok om «Jakten i Norge», likesom han leverte en rekke livlige naturskildringer i den i sin tid bekjente «Lesebok for Folkeskolen».
Forstmester J. B. Barth var født i 1822 (døde i 1892). Han tok juridicum i 1846, men utdannet sig senere som forstmann og blev i 1860 forstmester for Gudbrandsdalen og Valdres. Han skrev en mengde bøker om skogbruk og jakt og forteller i en av disse, at han i 40 år drev rypejakt i Gudbrandsdals- og Østerdalsfjellene og nordover like til den berømte «Hadselø», hvor i den tid en utholdende jeger kunde skyte over 100 ryper pr. dag.
Fra 1863 —1886 var Otto M. Hansen sogneprest i Sollien, og han var den første prest i dette da nyoprettede sognekall, som tidligere hadde været anneks til Ringebu. Han var efter eget sigende den best lønnede prest i hele Norge, idet han hadde 1 spesidaler i gage pr. snute i menigheten, hvad ingen annen prest kunde rose sig av. Men så bestod riktignok hele menigheten bare av 375 sjeler!
J. Fabricius.
Kommentar:
De to mennene i bakgrunnen på bildet er ikke nevnt i artikkelen, men det er Valdemar Drewsen og Henning Jakob Kjerulf Kloumann. Hunden som ligger på teppet er kanskje en pointer. Drewsen hadde pointere på den tiden bildet ble tatt.
Sollia kirke sto ferdig 1738 og i godt over hundre år måtte prestene i Ringebu gå den lange veien over fjellet for å holde gudstjeneste for solliværingene, men i 1862 ble Sollia eget prestegjeld og fikk sin egen sogneprest. Den første var Otto Møller Hansen. Det er han med brillene som sitter lengst til høyre på fotografiet fra 1864. Han var en driftig kar som blant annet tegnet og ledet byggingen av husene i Prestgarden og satte i gang utbedring av veiene i bygda. Da Sollia ble egen kommune i 1864 ble han som den første i den nye kommunen, valgt til ordfører.
Kilder: Digitalt museum, Solliaboka 1
