Fargerike poteter

Poteter kommer i mange farger og fasonger. I Sollia er vi mest vant til den hvite mandelpoteten, men den kan av og til få både lilla og grønne flekker.

Lilla poteter

Poteter som får en kort og kald vekstsesong rekker ikke alltid å bli helt modne. Det er jo forholdsvis vanlig her i bygda, og umodne poteter inneholder mer sukker enn moden potet. Da kan dette sukkeret reagere med antioksidanter som finnes naturlig i poteten. Disse antioksidantene er de samme som gjør blåbæra blå, men i poteten blir de først synlige når de reagerer med sukker.

Lilla poteter er ikke farlige å spise. Noen potetsorter som Blå Kongo er faktisk blå tvers igjennom.

Grønne poteter

Grønne poteter derimot, bør du helst ikke spise. Når klorofyllet i poteten blir utsatt for lys, kan det dannes solanin (glykoalkaloid) som er giftig. Store doser solanin kan gi kvalme, diaré og feber, men du skal visstnok spise en del kilo før du blir syk. Hvis bare en liten del av poteten er grønn, kan du skjære den vekk og trygt spise resten.

Poteter med tynt hvitt skall slik som mandelpoteten er mer utsatt for å bli grønn enn andre sorter. For å unngå å få grønne poteter må de ikke utsettes for sollys og lagres mørkt og kjølig. Uvaskede poteter er også bedre beskyttet enn vaskede poteter.

Fakta om poteter

• Potet er verdens fjerde viktigste matplante. Det er bare mais, hvete og ris som dyrkes i større mengder enn potet.
• Det finnes nesten 3000 potetsorter i verden. I Norge dyrkes 74 sorter.
• Potetstivelse er et av de viktigste karbohydratene i dietten til hundrer av millioner mennesker rundt om i verden.
• Potet er en av verdens mest bærekraftige vekster. Poteter kan vokse nesten hvor som helst, og trenger ikke mye stell for å trives.
• Et dekar (1000 m²) poteter kan gi 10.000-30.000 porsjoner mat (1 porsjon ca. 200 gram poteter).
• Potet er en av matvekstene som gir lavest klimaavtrykk.
• Potet er den matveksten som dyrkes i flest land i verden (over 150).

Kilde: potet.no