En rusletur langs elva

Man trenger ikke å bestige de høyeste toppene for å få fine naturopplevelser. Har man øynene med seg, kan en tur i nærområdet være vel så spennende. Hans Sandom har gått en liten tur langs Atna og delt noen inntrykk med oss:

Det øverste bildet er av en "sklie" som beveren har laget for å komme seg opp bratte landbakker fra elva og inn på land. Det er etter hvert blitt en del slike sklier og når beveren lager hull i elvebredden får vannet godt tak. Under flommer graver elva ekstra mye her. Spor etter bever så Hans første gang i 1987, men nå har det blitt mye av den. For noen år siden gravde beveren seg under gardsveien til Hans og mange steder graver beveren ganger som ender i hull flere meter fra elva. De kan være skumle, for de er lett å trø oppi både for folk og krøtter.

Den store bjørka har vært død i mange år, men inne i stammen er det stor aktivitet. Der jobber sopp med å bryte ned cellene i treverket, og vi sier at treet råtner. Alle soppene vi ser på bakken er bare en liten prosent av et stort usynlig soppsystem. De kan sammenlignes med frukten på et tre. Inne i frukten er det frø som skal bli til nye trær, men fra de synlige "soppfruktene" er det sporer og ikke frø som spres, ofte med vinden.

Spor av menneskelig aktivitet finnes også. Furugadden med innhogde bokstaver og årstall står like ved elva. Det er vanskelig å tyde hva som står her, men det er muligens et gammelt grensetre. Før i tida var det ikke uvanlig at initialer ble hogd inn, kanskje ved eierskifte. En del andre trær i området har merket MHD og 1875.

Neste gang du går på tur, finner kanskje du også noe nytt og spennende som du ikke har vært oppmerksom på før? God tur!

Naturen forteller så mye, men som oftest går vi bare forbi. Om vi lærer å forstå naturens språk, får vi en rikere tur.

Benny Sætermo

Alle foto: Hans Sandom