Den umulige presten (2)

Den umulige presten (2)
Prest tegnet av Erik Werenskiold 1886
Her er siste del av artikkelen om avskjedigelsen av solliapresten Hans Egede Nissen i 1932. Advokat Gulbrand Bergsjø som representerte Sollia menighetsråd, redegjør for noen av årsakene til at presten fikk sparken. Alt kommer nok ikke fram her, for mens advokaten bare refererer til sjikane av mannfolka i bygda, er det kjent at kvinnfolka, særlig ungjentene, hadde mest å frykte fra denne presten.

"En fin tjener i Herrens vingård" (fortsettelse)

Oddvar Helgesen oplyser at mens sognepresten kjørte i et begravelsesfølge på vei til kirken drakk han flere gange av en brennevinsflaske. Det gjorde et meget forstemmende inntrykk i særdeleshet da presten satt i samme bil som kisten var plasert på.

Oddvar Helgesen (1907-1978) var bestyrer på Atnbrua Handel i over 30 år. Her er han fotografert i 1931 på sin Harley Davidson motorsykkel. Foto: Utsnitt fra Solliaboka 2

Andre erklæringer sier åpent at man ikke kan stole på prestens ord. Han upålitelig, opfarende og ikke særlig nøieregnende med hvilke ord og uttrykk han bruker når han skal sjikanere folk. Overfor et par menn i bygda har han drevet en systematisk og ondartet personforfølgelse. 

Som man ser var det ikke uten grunn bygda ville bli kvitt denne Herrens tjener. Tiltross for alle disse erklæringer som jeg fremla fra bygdas mest kjente troverdige menn, viste departementet seg meget uvillig til å gripe inn. Jeg måtte åpent true med at hvis ikke Egede Nissen blev fjernet fra sitt embede, ville jeg gå til offentligheten med saken. Først da begynte ekspedisjonssjef Oftenes å forstå at noe måtte gjøres. Han hadde hele tiden hevdet at det var en meget vanskelig affære og avsette en embedsmann og han kviet seg for overhodet å gjøre noe.

Det er intet mindre enn en skandale at Grunnlovens § 22 om embedsmenns uavsettelighet skal opfattes på en slik måte at en sogneprest som denne skal kunne opføre seg som han vil og krenke og forarge en hel bygd utenat departementet skal våge å gripe inn.

Nu har altså sognepresten fått «avskjed i nåde». Han er bevilget invalidepensjon - en pensjon som er høyere enn den almindelige pensjon som gis ved opnådd aldersgrense og som beløper seg til henved 4500 kr. pr. år. Det ser altså ut til at staten skal bli nødt til å betale sogneprest Egede Nissen 4-5000 kroner årlig så lenge han finner det for godt å opføre seg slik at han må ansees uskikket og uverdig til å bekle et embede.

Jeg har, slutter overrettssakfører Gulbrand Bergsjø nu gjort mitt. Jeg har fått ham fjernet fra Sollia. Det er jo ikke utenkelig at departementet, når sognepresten er blitt helbredet for sin «overnervøsitet» som man så smukt kaller hans mangel på redelighet - atter vil prøve å plasere ham i et nytt embede. Men det får vi håpe ikke skjer.

En "kopist" var en slags levende kopimaskin som tok avskrifter av bøker og dokumenter.

En slik mann må staten kunne putte inn som kopist på et av sine kontorer slik at han kan gjøre noen nytte for den lønn han oppebærer og slik at han gis minst mulig anledning til å utfolde sine høist eiendommelige personlige anlegg.

Første del av artikkelen som sto i "Smaalenenes Social-Democrat" 28. august 1934 ble publisert på sollia.net 6. januar 2025