Den umulige presten (1)

Blant gamle folk fortelles det ennå historier om Nissen som var prest i Sollia for nesten hundre år siden. Oppførselen hans førte til at bygdefolket gjorde opprør og forlangte at han fikk sparken. På den tiden var prestene, i følge Grunnloven, beskyttet mot oppsigelse, så solliværingene hadde en vanskelig sak. Likevel måtte presten omsider gå, og her kan du lese om saken i avisa "Smaalenenes Social-Democrat" 28. august 1934:

En fin tjener i Herrens vingård

Sognepresten som fikk «avsked i nåde» og 4500 kr. i årlig pensjon

Da avskjedigelsen av sognepresten til Sollia, Egede Nissen, som blev foretatt i statsråd i forrige uke har vakt adskillig opsikt, har Arbeidernes Pressekontor hatt en samtale med overretssakfører Gulbrand Bergsjø som på vegne av menighetsrådet i Sollia har ført aksjonen for å få fjernet sognepresten fra bygda.

Jeg hadde oprinnelig tenkt, svarer overretssakføreren, ikke å meddele pressen detaljene i denne motbydelige sak. Men eftersom grunnen til sogneprestens «avskjed i nåde» allerede er omtalt i en rekke aviser og naturligvis har vakt adskillig opsikt, finner jeg nu at saken er av såvidt stor offentlig interesse at alle kort bør legges på bordet. Ingen part, undtagen sognepresten selv, blir skadelidende ved det.

Det var nuværende formann i menighetsrådet i Sollia, bygdas ordfører, som først fremkom med anmodning til departementet om å bli kvitt sognepresten. Hele hans ferd og optreden hadde i lengere tid vært slik at han ikke lenger kunde være bekjent av å ha ham som sogneprest. Han hadde ved sin opførsel og sine mange merkelige pengetransaksjoner vakt hele bygdas motvilje og forargelse, og det var et samstemmig krav om såsnart som bare mulig å få ham fjernet. Bygdas folk henvendte seg så til meg og ba meg skaffe de nødvendige erklæringer fra menigheten om sogneprestens forhold og forelegge disse for departementet slik at det skulde ha det nødvendige bevismateriale for å bli mannen kvitt.

- Hvad går så disse erklæringer ut på?

I korthet viser de at sognepresten allerede for lenge siden og uten pardon skulde vært fjernet. Her har jeg foran meg f.eks. en erklæring fra lærer og kirkesanger E. Vågan. Han har solgt en ko til sognepresten for 280 kr. - men ikke fått et øre utbetalt. Da han gikk på for å få sine penger, fikk han istedenfor kontanter en motregning for undervisning som sognepresten hadde gitt Vågans sønn. Presten hadde lovet å gi denne undervisning gratis, og først nu halvannet år efterat undervisningen var gitt - kommer han pludselig med en hel kunstig motregning. Da kirkesangeren ikke vilde finne seg i dette, fremkom sognepresten med åpenbare trusler om at han burde passe seg fordi «kirkesangerens stilling ligger helt i min hånd».

Forliksrådets formann i bygda, Harald B. Nergård som samtidig er overformynder og formann i skolestyret samt prestens medhjelper sier at hvor ondt det enn gjør ham, må han erklære at «sognepresten er uhøvisk på alle sett og vis og mislikt av menigheten. Jeg vet at sognepresten har optrådt uredelig overfor A.s. Sollia Handelsforening. Han skyldte denne forretning godt og vel 1000 kr. for matvarer. Også her optråtte han med fusk og fanteri. Han erklærte nemlig at han ville transportere sin lønn som skulde heves hos skattefogden over til handelslaget. Han var imidlertid selv vidende om at en slik overtransportering ikke er rettslig til skattefogden og erklærer at han ikke vil stå ved sin transport  bindende, og han går så like hen. På denne måte blev handelsforeningen i første omgang ført bak lyset. Først lenge efter fikk forretningen sine penge.

Artikkelen er sendt inn av Leif Trønnes og siste del ble publisert 7. januar 2025