Artikkelen er skrevet av Knut Erik Landgraff og første gang publisert på sollia.net 29. januar 2015.

Ved daggry den 11. oktober 1943 var skogen på begge sider av sjøen full av fallskjermer, men soldatene var søkk borte...

Natthopp med døden til følge

Sent på kvelden den 10. oktober 1943 druknet tre fallskjermjegere fra Kompani Linge i Rambergsjøen utenfor Røros. Leif Sæther (84) sørger for at det alltid står friske blomster ved minnestøtta.

Da Leif Sæther våknet den 11. oktober 1943 hang det fallskjermer og containere i skogen på begge sider av barndomshjemmet ved Rambergsjøen. Han var 14 år, men oppstyret som fulgte har brent seg inn i minnet. Drøyt 70 år senere legger rørosingen  Ole Jørgen Kjellmark flyet over på siden så vi ser rett ned i sjøen noen hundre meter under oss. Den er fem-seks kilometer lang, og smal som en orm. Langs midten av sjøen går en dyster brunsvart djupål, godt synlig fra lufta. – Der nede ligger de, slår Kjellmark fast. Skjult i dynn, gjøs og gjørme ligger levningene til to spesialsoldater fra Kompani Linge: Henning Løkken fra Stor-Elvdal og Jens Christian Beck fra Nittedal. Mange har forsøkt å finne dem, men så langt har ingen lykkes.

Oppdraget

Det hele begynte tidlig på kvelden den 10. oktober 1943. Da gjorde to svartmalte bombefly seg klare til å ta av fra den hemmelige basen RAF Tempsford fem mil nord for London. Hvert fly hadde tre mann fra Special Operations Executive/Kompani Linge om bord. Disse seks utgjorde sabotasjegruppa Grebe. Oppdraget gikk ut på å forberede anslag mot Rørosbanen og Dovrebanen. På dørken i det første flyet satt Alf Graven fra Rena, Arne «Gubben» Øvergård fra Vang og Hans «Kyllingen» Storhaug fra Rena, veteran fra tungtvannsaksjonen på Rjukan. Fly nummer to skulle følge etter en times tid senere. Det hadde Grebe-sjef løytnant Torbjørn Hoff (26) fra Elverum, telegrafist sersjant Henning Løkken (27) fra Stor-Elvdal og Jens Christian Beck (23) fra Nittedal om bord. Alle seks skulle droppes nær Sølnkletten, to mil sørvest for Alvdal.

 Farlig stille

Etter krigen skrev Alf Graven en artikkel i Heimevernsbladet. Han minnes at turen over Nordsjøen gikk lavt over bølgene i et eventyrlig måneskinn. Hoppet gikk også bra. Graven, «Gubben» og «Kyllingen» landet bare en kilometer fra fiskebua under Sølnkletten som Grebe skulle bruke som base. De gjemte fallskjermene sine og fant fram lommelykter for å signalisere til flyet med Hoff, Beck og Løkken om bord. – Av og til var det som vi hørte duren av fly, men så svant det hen. Ingen ting var å se. Og timene gikk. Dagen tok til å lysne, og fremdeles var vi alene i fjellet, skriver Graven. Karene slo seg til ro med at kollegene var bare sluppet litt feil, og at de ville være på plass i løpet av et par dager. Men ukene gikk, og de dukket aldri opp.

Til bunns

Etter halvannen måned i uvisse, uten samband og på svært knappe rasjoner, tok Graven, «Gubben» og «Kyllingen» seg over til Sverige. Derfra ga de beskjed til London at Beck, Hoff og Løkken var søkk borte. Skvadronsjefens etterforskning viste at flymannskapet var skråsikre på at de hadde droppet Beck, Hoff og Løkken på riktig sted ved Sølnkletten. Men det hadde de åpenbart ikke gjort. Og som skikken var på den tiden, hoppet lingekarene uten flytevest.

 Så flyet

Leif Sæther husker fremdeles oppstyret i tida som fulgte.  Han legger en innrammet bildemontasje av Jens Christian Beck, Torbjørn Hoff og Henning Løkken på kjøkkenbordet hjemme på garden. – Far var ute på trappa en tur den kvelden, og så flyet som fløy lavt i måneskinnet, forteller han. Tyskerne på Røros fikk raskt snusen i droppet, og mesteparten ble beslaglagt. Men Leif og broren Alfred fulgte nøye med, og senere fant de skjermen med radiosenderen til Henning Løkken. Den gjemte de under ei steinhelle i uthuset til freden kom. – Tyske soldater gikk ut og inn over steinhella flere ganger i løpet av krigen. De skulle bare visst hva de gikk glipp av, humrer Sæther. Så tar han fram et kart der han har merket av hvor skjermer og utstyr ble funnet. Det viser at droppet gikk på tvers av sjøen. Den er 4-500 meter bred på stedet.

 Fant Hoff

Leif Sæther forteller også at noen nabogutter fant en tom personellskjerm i et tre ved stranda. Han antar at soldaten som havnet på land druknet da han forsøkte å hjelpe kameratene som kjempet for livet i mørke og iskaldt vann. Sæther husker også det makabre synet av Torbjørn Hoff som to småjenter oppdaget på en grunne da de badet i sjøen sommeren etter. – Han var barhodet, barhendt og iført flydress. Han hadde fremdeles pistol, kniv og kartmappe på seg, minnes han. Lensmann og tyskere kommanderte bygdefolket til å hente liket med robåt. Hoff ble først begravet som ukjent alliert soldat på Røros. Etter frigjøringen ble han gravd opp, identifisert og stedt til hvile ved Elverum kirke. Jens Christian Beck og gruppas telegrafist Henning Løkken har aldri blitt funnet. Etter alt å dømme ligger de fremdeles i Rambergsjøen.

Fremdeles håp

Det har vært gjort mange forsøk på å finne Beck og Løkken for å gi dem en verdig grav. Sambygdinger, motstandsfolk og kolleger fra Kompani Linge søkte langs strendene og soknet i sjøen flere ganger de første årene. Leif Sæther kan også fortelle at militære hjelmdykkere gjorde et forsøk i 1946.  I nyere tid har det igjen blitt dykket i Rambergsjøen, men de som har vært der nede forteller om skremmende dårlig sikt, mudder og dynn i metertykke lag. Nede i mørket kan man stikke ei hel brøytestikke ned i gjørma, og den glir like lett som i vassgraut. På dypet er guttenes våte grav et utrivelig sted. En dyster kontrast til det lyse og trivelige landskapet rundt sjøen. Flere har vært inne på tanken om å lete med moderne elektronisk søkeutstyr ut fra teorien om at Beck og Løkken må ha sunket til bunns med flere kilo våpen og annet metall på kroppen, men hittil har ingen tatt utfordringen.

Tre hardhauser

Kaldfisken

Torbjørn Kåre Hoff fra Elverum var en av landets beste friidrettsutøvere før krigen. Han kom tidlig med i motstandsarbeid som kurér mellom Norge og Sverige. Av Gunnar «Kjakan» Sønstebys bok «Rapport fra nr. 24» skinner det gjennom at Hoff var en iskald kurér. Det var kanskje årsaken til at han ble sendt over til England og tatt opp i Kompani Linge.  Før jul i 1942 hoppet han ut over Øyerfjellet sammen med Oddvar Dobloug fra Kongsvinger. Etter en periode med våpeninstruksjon for hjemmestyrkene, tok de seg over til Sverige og fikk plass på kurérfly til England. Der meldte de seg klare for nye oppdrag. Høsten 1943 skulle han ut på sitt andre oppdrag pr. fallskjerm. Det endte med feildroppet som krigshistoriker Jon Vegard Lunde kaller «Motstandskampens største tragedie i Hedmark». Torbjørn Hoff er gravlagt ved Elverum kirke, litt til høgre for inngangen.

Nøkkelmannen

Henning Løkken fra Stor-Elvdal hadde en nøkkelrolle. Han var Grebes telegrafist. Grebe hadde ordre om å operere uten kontakt med sivilbefolkningen. Uten Løkkens ferdigheter med morsenøkkelen var gruppa fullstendig isolert, og uten muligheter for å motta nye ordre og proviant fra England. Løkken kom fra enkle kår i Steinvika. Faren var småbruker- og skogsarbeider. I 1938 dro han til sjøs. Båten forliste, men Løkken berget livet, havnet i England og ble tatt opp i Kompani Linge. På et vurderingsskjema fra tiden i England, gjengitt i den nye bygdeboka for Stor-Elvdal, kan vi lese at Løkken var en meget stødig skytter, flink med sprengstoff og svært besluttsom. På en minnestein ved Strand Kirke i Stor-Elvdal står han oppført som sersjant i Royal Air Force, men han var strengt tatt sersjant i hæren. Henning Løkken har aldri blitt funnet.

En stri Beck

Jens Christian Beck fra Nittedal ble angitt og arrestert før jul i 1941 for å ha organisert en væpnet motstandsgruppe i hjembygda. Agronomen fra småbruket oppunder Romeriksåsen ble sperret inne på Møllergata 19 og slått helseløs under forhør, men røpet ingen ting. Han lå an til å bli skutt, så hjemmefronten i Oslo la en frekk plan for å redde ham. En kontakt ved sykehuset sørget for å smitte Beck med en bakteriekultur som ga en voldsom magesjau. Gestapo fryktet en epidemi, og overførte ham til fangeavdelingen på Ullevål sykehus. Derfra ble han hentet ut av to bryske karer forkledd som Gestapos lakeier, fraktet over til Sverige og sendt med kurérfly til England. Der ble han tatt opp i Kompani Linge, og sendt tilbake til Norge pr. fly og fallskjerm. Jens Beck har aldri blitt funnet.

Kilder:

Skriftlige og digitale:

Lt. Alf Graven, Heimevernsbladet nr. 2 og nr. 4 1957.

Jon Vegard Lunde: Hjemmefronten i Hedmark og Østerdalen, bind 2.

Jean-Louis Perequin: Clandestine Parachute and Pick-Up Operations Vol. 1.

RAF Film Unit, film: School for Danger 1946.