Kom på offensiven, Innlandet Fylkeskommune!

Kom på offensiven, Innlandet Fylkeskommune!
Bjørn Brænd. Foto: Jo Øvergaard

Kronikk av Bjørn Brænd


KOM PÅ OFFENSIVEN - trekk tilbake forslaget til nedleggelse av skoler og
studietilbud Nordstumoen skolested under Storsteigen og Musikk, dans, drama
under Nord-Østerdal Videregående på Tynset.
Nordstumoen er vårt felles ansvar for å gi mange som av ulike grunner
trenger et spesielt skolested med større nærhet og langsommere tempo, og
trygghet for natta på internat.
Musikk, dans, drama er av de framtidige virksomhetsområdene for særdeles
kreative yrker som kan leve med småskala virksomheter i kombinasjon med
usentral beliggenhet.
De to skolene ligger nr. 2 og 3 på toppen av forventet nedgang i antall
ungdommer fram til 2038. Bare Valdres er verre stilt med hele 30 prosent
færre skoleelever i videregående - med mindre politikerne kommer på banen
og skaper omstilling og vekst. Det trengs midler utover trange
rammebevilgninger.
Regjeringen bør snarest komme opp med et utviklingsprosjekt for både
Østerdalen og Valdres. Jeg kjenner Østerdalen best, og kan presentere
erfaringer fra et prosjekt i en fjellbygd innenfor det kaldeste området i
Sør-Norge:

Omstilling, nyskaping og framtidstro
- med landbruk, kontortjenester, småskalaproduksjon, håndverk og reiseliv?
Sollia er en liten bygd som i hjertet av Innlandet ligger som en utpost mot
fjellet. Det ser også ut til at den skal holdes utenfor samfunnets
infrastruktur med mangelfullt tilbud for kollektivtrafikk, bortfall av
statlige arbeidsplasser knyttet til infrastrukturen, sporadisk postgang med
nærmeste pakkelevering 4-5 mil unna når nettbasert, handlede pakker sendes
med Post-Nord og Helt hjem, samt et strengt regelverk for framsending av
apotekpakker.
Store arbeidsplasser med mange ansatte fins ikke. I stor grad må folk være
entreprenører og selvstendige for å skaffe et utkomme. Bygda ligger langt
fra alle markeder - markedet for solliværingene er geografisk først og
fremst i bygda. En strategi er å trekke kunder til bygds ved høytider og
ferier, og ellers slik det for eksempel har vært gjort med de årlige
Fossedagene gjennom 25 år (1994-2019).

Men med frykt for at pandemiske sykdommer smitter lett i tett befolkede
områder, og tanker om en styrket beredskap både mot internasjonale kriser og
det som verre er, gis distriktene muligheten for ny giv gjennom digitalt
baserte arbeidsrutiner.
I 1970- og 80-åra ble Sollia-prosjektet gjennomført etter initiativ fra
Norges landbruksøkonomiske institutt. Solliværinger fordelt på grupper
registrerte ressursgrunnlaget og drøftet mulige framtidsplaner, både for den
enkelte og for fellesskapet. Ut fra interessen og de resultatene som hadde
kommet, ble det opprettet et kontaktutvalg med bred representasjon som
skulle utarbeide en samlet plan for jordbruket i Sollia. Et tilsvarende
opplegg kan med fordel lages for andre næringer – Innovasjon Norge kan
gjerne trekkes inn og skape et pionerprosjekt.
Formålet med Sollia-prosjektet i sin tid var, innenfor et avgrenset, lite
område å studere virkningene av landbrukspolitiske virkemidler når de ble
utnyttet samlet for landbruket. Det som var spesielt med Sollia-prosjektet
var at interesserte jordbrukere i Sollia ble prioritert med hensyn til å få
godkjent utbyggingsprosjekter og utløst aktuelle støtteordninger innen for
et avgrenset tidsrom. Og NB - det ble ikke gitt ekstramidler.

Resultatet var et samlet løft for næringen og en betydelig større optimisme
hos næringens folk sammenliknet med før prosjektet ble satt i gang. Når
denne måten ble brukt som et generelt politisk virkemiddel ga det på
landsbasis et løft i næringsutviklingen, bosettingen og landsbygdoptimismen.
Resultatet for Sollia var overveldende, og vi ser fortsatt effekten. Dette
burde være manna for dagens Regjering som ellers ikke har mye å skryte av på
nyskapingsområdet for utvikling av distriktene i Innlandet eller ved kysten
nordpå.'

Nå er tida inne til å starte prosessen med et nytt Sollia-prosjekt, gjerne
som et Østerdalsprosjekt – ikke bare for landbruket, men for de sentrale
nøkkelnæringene som allerede fins: landbruk, småskalaproduksjon, håndverk og
reiseliv. Og med erfaringene med hjemmekontor og desentraliserte
kohort-grupper i større og mindre avstander fra bysentrene - offentlige og
andre kontorarbeidsplasser. Det vil dempe presset på byene, fordele
menneskeressursene bedre mellom land og by – og, ikke minst, gi grobunn for
optimisme, tiltakslyst og framtidstro. I dette bildet er det selvsagt at
Musikk, dans, drama-linjen på Tynset må bestå, og gjerne markedsføres som
det viktige fremtidspotensialet som opplæring i kreativitet er - kanskje det
viktigste av alle områder innenfor videregående opplæring. Se bare til
Sivildalen Alvdal der det er skapende kunstnere innenfor litteratur,
bildende kunst, komposisjon, klassisk musikk og tradisjonell folkemusikk +
dyktige håndverkere i tradisjonsfag og store og nødvendige andre fag + at
jordene ikke ligger brakk.

Parallelt bør det denne gang skapes muligheter også for utvikling av
digitalt baserte offentlige tjenesteprodukter innenfor rammen av spredt
bosetting. Ikke minst er tilgang på investeringsmidler en forutsetning for å
lykkes.

Omstilling og nyskaping
Innovasjon Norge har tidligere utviklet et arbeidsopplegg for omstillings-
og nyskapingsområder og som bygger på mange tidligere gjennomførte
omstillingsprosjekter.
Hele omstillingsprogrammet er inndelt i fire faser:
1. Avklaringsfasen.
2. Strategi- og forankringsfasen skal munne ut i en strategisk plan for
omstillingsarbeidet og en handlingsplan for første omstillingsår.
3. Gjennomføringsfasen. Erfaringer viser at omstilling krever langsiktig
satsing. Normal varighet er på 6 år, og det anbefales å legge et 10 års
perspektiv på omstillingsarbeidet – eller minst to stortingsperioder slik at
politikerne kan se resultatet av sine visjoner.
4. Avslutningsfasen skal sørge for at lokalsamfunnet forbereder seg på
perioden etter at det ekstraordinære omstillingsarbeidet er avsluttet.

Omstillingsarbeid av denne typen forutsettes organisert med en prosjektleder
som kan ha dette som betalt arbeid på dagtid, ikke ekstrainnsats av
ildsjeler når folk flest legger seg. Det bør finnes en
omstillingsorganisasjon, et omstillingsstyre, en prosjektansvarlig og en
prosjektleder. Det kan virke byråkratisk, men dermed blir det flere til å
dra sammen, til å holde initiativene i gang og til å ta ansvar for å
gjennomføre innenfor gitte tidsrammer. Det er nødvendig skal det komme
resultater. Selvsagt må det kanaliseres prosjektmidler til gjennomføringen.
Regjeringens og vi andres bekymring nå, er hva lever videre etter at
etterdnnngene av pandemien med Covid-19 og de vanvittige strømprisene de
siste årene har rasert eksisterende næringsliv?

Det lokale næringslivet er den primære målgruppen for omstillingsarbeidet,
dernest de unge som nærmest tripper etter tilbakeflytting til der røttene
ligger. Det er hele lokalsamfunnet som skal omstilles, ikke bare
næringslivet. Alle er avhengige av alle, framgang trenger entusiasme og
framtidstro, initiativ og glød, vilje og gadd.
Løvetannen er spredningsvillig og har stor livskraft - den kan gjerne stå
som symbol for det vi vil oppnå med både Nordstumoen og Musikk, dans, drama
på Tynset.